Elæring: Vi trenger modeller og hypoteser.

Med et skråblikk kan en kanskje karakterisere arbeidet med digitalisering av høyere utdanning i Norge 1980-2020 ved tre elementer

  1. Bygg nasjonal infrastruktur ved å gjenta den kraftindustrielle tanke fra 1945-65 på digitaliseringsområdet, kanskje også med inspirasjon fra nasjonalt orientert oljepolitikk fra 1965? Her finner vi Uninetts og Telenors kabler og statsstøtte til digitalt næringsliv med Norsk Data i spiss.
  2. Kast teknologien etter utdanningsinstitusjonene med oppgave å løse et problem de ikke forstår særlig godt, ikke har eierskap til og egentlig ikke ønsker å løse…
  3. La dem som brenner for det – de såkalte ildsjeler – gjøre det, dvs. løse problemet som institusjonene ikke forstår, eier osv…

Mange ser nå at denne strategien er feilslått. Men fortsatt opptrer Staten og institusjonene som om digitalisering er et teknisk problem og data bare et verktøy for å gjøre det man alltid har gjort.

Nå er det riktignok ikke ildsjelene, men studieadministrasjonene som skal lage vei i vellinga. Det skal skje ved hjelp av digitalisering av det administrative som eksamen, praksisordninger og et annet LMS (Learning Management System).

Problemforståelse. Løsningsmodellering.

Her er to innspill til dette. De føyer seg til det som er en mer dyptpløyende digital strategi ved OsloMet – storbyuniversitetet. https://bit.ly/2Ld7csg

Vi trenger en dypere forståelse for hva digitalisering går ut på. Ikke minst trenger vi designmodeller for hva slags løsninger vi da kan gå for.

Bedre læring

Introduksjon til PISA-modellen


Kort kurs i digital læringsledelse

Innspillingene over er hentet fra et omvendt kurs i digital læringsledelse. Det holdes med 2x 2.5 timers  samlinger på OsloMet i september 2018. Det skjer i regi av Akademiet og Bokskapet på OsloMet.

Omtale og påmelding til kurset på OsloMet-akademiet


Legg igjen en kommentar