Kvalifikasjon, 1.lektor

(basert på arbeidsnotat 08.11.16 av dosent Helge Høivik)

Førstelektorkvalifisering kan bygges på en forståelse av indre og ikke-lineære sammenhenger mellom ..

  • overskridende praksis
  • begrepsdannelse og analyse
  • gjenbruk, spredning (diffusjon) og formidling i flere former/formater (dokumentasjon)

Ny praksis fungerer her som tentative svar på problemstillinger i utdannings- og praksis-feltet. Det er praktisk svar på faktiske spørsmål.

Det er særlig når tiltak, erfaringer og ny begrepsdannelse bidrar til observerbar forbedring av praksis at arbeidet kan sies å være vellykket. Det må utføres med systematikk og formidlingsformer som hviler på en eksplisitt formulert kunnskapsforståelse, – en forståelse som i sin tur nettopp har forbedret praksis som mål. Til dette hører en systematiske tvil. eller mer positivt formulert som undersøkende og spørrende grunnholdning.

Det praktiske utviklingsarbeidet gjøres til gjenstand for et kritisk blikk og de kritiske spørsmålene som igjen kan føre til nye løsningsforsøk. Da kan prosessen være vitenskapelig.

Kvalifiseringsarbeidet skjer på deltid. Deltakerne kan noen ganger ha stipendiatstatus eller de arbeider i regulær stilling med noe fritak.

  • De som deltar i 1.lektorkvalifisering kan da gjøre dette ved at de gjennomfører egne institusjonelt forankrede utviklingsprosjekter, analyserer og formidler erfaringer og på dette grunnlaget utvikler søknad, profileringsdokument og underliggende dokumentasjon.
  • Arbeidet suppleres med seminar- og kurskomponenter. Her kan en med fordel organisere tematiske fordypningsgrupper som gjelder ett eller flere aspekter ved læreprosessen og de artefakter som inngår. I det siste spiller det digitale læreverket en sentral rolle, men perspektivet kan utvides til å gjelde lokaler, kursdesign, produksjonsoppsett, integrasjon med flerdimensjonale faglige prosesser o.l.

Opprykk til førstelektor er formelt sett et individuelt anliggende. Men utviklingsarbeid kan vanskelig avgrenses og organiseres individuelt siden det svært ofte angår egen utdanningsinstitusjon eller andre organiserte miljøer.

Her har det ikke alltid vært tilstrekkelig samspill og harmonisering med institusjonens egen utviklingstakt og det sentrale kravet om overskridende praksis. Dualismen mellom individuell kvalifisering og institusjonell konsekvens har gjort det vanskeligere å håndtere innovative arbeidsformer som aksjonslæring og aksjonsforskning.

Dersom arbeidet ikke er godt forankret og akseptert av det institusjonelle miljø og ledere vil det være umiddelbart mer krevende enn det å skrive tekster i et utenfra-perspektiv i det mer teoretiske forskningsperspektivet.

Det har riktignok vært mulig å tenke seg mer diskret produkt- eller prosess-utvikling som ikke har denne karakteren som f.eks. det å utvikle et nytt dataprogram som kodifiserer viktig profesjonskunnskap. Det har forekommet, men har hørt til sjeldenhetene.

Publisere læreverk i Bokskapet

Digitale læreverk kan brukes frittstående eller i samspill med stedlige læreprosesser i blandingsmodus (omvendt klasserom). Det kan skje i mindre miljøer, som det at en lærer legger om hele undervisningspraksis overfor egne studenter. Andre lærere og fag kan ha en mer trinnvis tilnærming der de bruker læreverket som ressurs uten nødvendigvis å gå inn i et radikalt pedagogisk endringsarbeid.

Det å utvikle, prøve ut, analysere og forbedre digitalt læreverk på denne måten bør kunne likestilles både i vanskelighetsgrad og arbeidsomfang med det å skrive meritterende forskningsartikler.

Årsverket har 230 arbeidsdager og omlag 1750 arbeidstimer. I både Ph.D.- og 1.lektorkvalifsering inngår omlag ett års formaliserte kurs og seminarer om vutenskapelig metode, kunnskapsteori og spesialkurs samt utforming av dokumenter som kappe eller profileringsdokument. Ph.D. krever i tillegg 3 forskningsartikler som forventes utført over et par år. Hvis hver artikkel gir 2 publiseringspoeng, er omfanget 6 poeng eller 3 poeng pr årsverk. Dette samsvarer med produktivitetskrav for lærere med forskningstid.

I førstelektor-kvalifiseringen kunne det f.eks. inngå en FoU-artikkel, et eller flere profesjonsrettede bidrag (profesjonskonferanse, fagblad o.l.) samt utvikling av 1-2 digitale læreverk a 3-6 studiepoeng.

Beregningen her baserer seg på erfaringene i Bokskapet der vi beregner 4-5 POS-er (quizzer o.l.) for hver video og sammenbindende og utdypebde tekst og stillbilder. Til hver time online studentarbeid bør det være et slikt element hvert 15-20 minutt. I et 5-vekttalls emne skal studentene arbeide 150 timer. Om det settes av 1/3 til online arbeid må en dekke 50 timer.

  • Det er da behov for om lag 200 videoer (a 3-6 minutter) med stillbilder, quizzer og sammenbindende tekst.

Det krever om lag ett årsverk i produksjon.

Til dette kommer så gjennomføring med studenter, analyse av bruk og rapport/artikkel om erfaringene.

Veiledning

Den som søker opprykk vil som regel ha nytte av veiledning fra folk som har gjort det før. Veiledningen kan ta ulike former og gis av ulike instanser i forhold til helheten i kvalifiseringsarbeidet, spesifikke prosjekter og utarbeidelse av tekster, læreverk rapporter, papere osv.

Veiledning bør reguleres av særegen veiledningsavtale med angitt antall veiledningstimer årlig (f.eks. 40) i den tildelte stipendiatperioden. Noe av veiledningstiden kan etter avtale kunne brukes som veiledning i grupper.

Veiledningen kan deles mellom to veiledere. Veileder(e) oppnevnes formelt. Med flere veiledere bør en være ha ansvar som hovedveileder og den andre biveileder. Veiledning kan være knyttet til ulike deler av arbeidet med prosjektstyring, produksjon, utforming av den samlede søknad om opprykk o.l.

Etter oppnevning/godkjenning bør veileder(e) og stipendiat utarbeide en rammeavtale for veiledningen – knyttet til tidsbruk og gjennomføring. Avtalen er utgangspunkt for individuelle planer for gjennomføring/milepæler. Veileder(e) kan inviteres til å foreslå og begrunne avslutning/videreføring midtveis i arbeidet.