Remediering

Med dokument mener vi her

sammenhengende tekststykker eller andre former for symbolske framstillinger

Dette dokumentet

nedfelles på et relativt lagringsbestandig medium i minst ett eksemplar slik at det kan tilegnes relativt uavhengig av tid og sted

Dette eller disse eksemplarene skal kunne

lages, transporteres, gjenfinnes/gjenbrukes og gi opphav til nye/reviderte dokumenter

Vi interesserer oss altså for dokumentet som sosio-materiell konstruksjon. Vi gjør et skille mellom det vi kan kalle dokumentets ideelle karakter (verket) og hvordan dette er nedfelt som et konkret eksemplar (uttrykket) og legger vekt på begge aspekter.

Vi kan f.eks. tenke oss at stoffet i et online-kurs er laget som tradisjonell bok der alle videoene er erstattet av skrift og stillbilder og det hele er gitt ut på papir. Det er (bortimot) det samme verket, men i et annet uttrykk.

Det er krevende å skrive et tradisjonelle lærebøker. Det er ikke mindre krevende å lage online læreverk. En må både håndtere de idemessige innholdet og de remedierte formene!

Hva er remediering?

Denne termen har ulike betydninger og brukes blant annet om støtteundervisning (remedial education), men her bruker vi begrepet på en annen måte. Vi viser til det Jan David Bolter og RIchard Grusin la fram i boka Remediation – Understanding New Media*. De gjør en omfattende analyse. Vi fokuserer her på kjernedefinisjonen:

– Å reformulere innhold fra et medium i tråd med kravene i et annet. 

Det klassiske eksempelet på remediering er kinofilm basert på en roman eller et maleri som er laget på grunnlag av et fotografi. Se gjerne noen flere eksempler på hvordan app-er har tatt over for en rekke tekstlige og mekaniske funksjoner i kontoret. [MP4].

I utdanningssammenheng er det særlig transformasjonen fra trykte bøker (lesning) og muntlige forelesning det handler om.


Hva kan det bety i praksis? Her er et lite regneeksempel.