Teksttrappa

Digitale formater tilbyr stor variasjonsbredde i hvordan en uttrykker seg. Det er dette, og hvordan man håndterer de datafilene som bærer slike uttrykk, som særlig krever ny kompetanse. Det gjelder også hvordan dette er strukturert som didaktisk design og praksis i trekanten student-lærer-tekst. De tekniske systemene som står for innpakking og leveranse er underordnet.

A-en i elæringens ABC

Vi kan tenke oss dette som en trapp. Hvert trinn representerer noe nytt i forhold til erfaring og vane; og hvor vanskelig mange synes dette er i starten:

  1. skrift
  2. stillbilde
  3. enkel animasjon
  4. audio/stillbilder, billedsekvenser (digital fortelling)
  5. video/animasjon

Mange lærere sier f.eks. at jeg kan ikke tegne, når de skal lage illustrasjoner. Men de fleste har mobiltelefon med kamera og kan stillbilder. Det å ta bilder av andre krever deres godkjenning (med mindre det er helt allmenne oversiktsbilder som f.eks. en gate). Det er også viktig at en utvikler blikk for hva slags bilder som har forklaringskraft for det tema du vil illustrere. Bilder skal jo ikke bare være fyllstoff.

Slik kan stillbilder være både enkle og vanskelig å framstille, samtidig som at de kan ha varierende grad av forklaringskraft.

Å velge presentasjonstyper og skape samspill og variasjon mellom dem hører til godt design. En må også velge format med sideblikk på hva det vil koste i arbeidstid.

Det er altså behov for å vekte mellom hvor rikt og allsidig vi vil at læreverket skal være og hvor mye det skal koste å lage og vedlikeholde.


Skrift i HTML-format

Digital skrift er ofte nedtegnet med bruk av oppmerkingsspråket HTML (HyperText Markup Language). XML (eXtensible Markup Language) er et mer allmenngjort alternativ.

For å distribuere kopi av papirskrift (brosjyrer, noteark osv) bruker en gjerne PDF (Portable Data Format).

En kan skrive HTML-kode og brødtekst med en enkel teksteditor som Notedpad eller Textpad. Det eksisterer også et stort antall editorer som Studio for edX og Dreamweaver der en arbeider med HTML som i en vanlig tekstbehandler. Før du går videre vil vi anbefale deg å bruke 15-20 minutter på å sette deg inn i hva den forrige setningen egentlig betyr.

W3Schools

Bruk gjerne første del av et online-kurs om HTML fra W3Schools for å lære det grunnleggende. Slike kurs gir korte forklaringer og lar en så prøve selv rett på skjermen.

Illustrasjonen nedenfor viser hvordan det skjer. I panelet til venstre kan en se HTML-kode. Ofte kaller vi dette baksida. Denne koden blir tolket og fører til framvisning som vist i høyre panel (framsida). I kursene fra W3Schools kan en her selv gjøre endringer på baksida (venstre panel) og vil umniddelbart se hvordan det ser ut på framsida (høyre panel).


Øv deg!

Gå gjerne til http://www.w3schools.com/html/default.asp og arbeid deg gjennom de første delene av kurset i HTML 5.

W3Schools inneholder mange andre gratis og åpne online-kurs som relevante temaer som


Stillbilder

Stillbilder bidrar til å formidle stoffet på en klarere eller kompakt måte. En kan skille mellom piktogrammer og ideogrammer:

  • piktogrammer avbilder det fysiske; det vi kan se i vår omverden
  • ideogrammer gjengir forestillinger, prinsipper, prosesser og andre abstraksjoner

Et HTML-dokument kan inneholde henvisninger til slike bilder. Det skjer ved HTML-elementet <img> der en angir adresse til billed-data (f.eks. src=”http://edu.hioa.no/minkatalog/mittbilde.jpg”).

Stillbildet er altså ikke del av det opprinnelige dokumentet slik som i et Word-dokument, men framstår som det når dokumentet vises i nettleseren.

 


Audio

Klikk for å høre "Til våren"

Et lydkort kan fange opp (sample, måle) analoge lydsignaler og få dem registrert som tall på en fil i datamaskinen. Lydsporet kan f.eks. gjengi forelesning/foredrag, naturlyder og andre naturlige lydeffekter. Dersom en har lagt arbeid i en skriftlig presentasjon og illustrert den med stillbilder og enkle animasjoner, er ikke veien lang til et “lysbildeforedrag” for nettet. Bruk de eksisterende bildene som grunnlag, legg dem ut på en tidslinje for framvisning og les inn kommentarer,- gjerne med den opprinnelige skriftlige presentasjonen som manus. En kan også omdanne den opprinnelige skriften til rulletekst slik at studenten både kan lese og høre stoffet i parallell ledsaget av billedstoff. På denne måten engasjeres flere sanser,- vi øker båndbredden i kommunikasjonen.

Lysark, lyd og enkel animasjon

Ved å stille sammen to eller flere bilder slik at en veksler det ene med det andre når en peker eller klikker på dem, oppnår vi en enkel animasjonseffekt. Dette er hensiktsmessig for å beskrive overganger, ulike perspektiver på samme fenomen osv. osv.

En serie stillbilder er derfor et godt utgangspunkt for å lage billedsekvenser og animasjoner. Ofte vil en da lage flere stillbilder som refererer seg til ett enkelt fenomen og passe på å navnsette dem slik at det er lett å finne dem igjen under ett.

Noen fagtekst-forfattere bruker stillbilder som utgangspunkt for andre formater. En kan f.eks. kommentere stillbilder muntlig med et opptak på mobiltelefonen eller lage en skriftlig kommentar som gjør rede for det en ser i bildet.

Som eksempel kan du gjerne spille av dette lydsporet som kommenterer ideogrammet ovenfor (ideogram: billedmessig framstilling av ide).

Hva koster det i arbeidstid?

En vesentlig del av designarbeidet består i å vekte mellom ulike formater, hva som skal til for å lage dem og hvem som skal gjøre det.

I PISA-modellen legger vi til grunn at svært mye kan gjøres av faglærer med støtte fra profesjonelle mediefolk.

Hvis du skulle velge ett digitalt verktøy?

Vi anbefaler at du ser på alle mulighetene i Powerpoint med Office Mix i Office 365. Der kan en lage langt mer enn lysark som stillbilder, animasjoner, enkeltstående video, skjermutklipp, skjermopptak og hele presentasjoner som kombinerer lysark, animasjon, kommentar og video.