PISA-modellen

  • Rundt 50% av operasjonene i dagens arbeidsliv kan automatiseres med dagens teknologi. Det fører med seg endring av jobbene og forholdet mellom levende arbeidskraft og (data)maskiner, også i høyere utdanning.
  • Læringsutbyttet blir beviselig bedre når samspillet mellom lærer og studenter organiseres i blandingsmodus med varierte, interaktive og kollaborative læringssoppgaver. Mange forelesninger og øvelser kan med fordel flyttes over på nett.
  • En vesentlig gevinst ligger også i økt fleksibilitet: Å kunne ta (deler av) formell utdanning på distanse, etter-og-videreutdanning, tettere og rikere samarbeid på nasjonalt nivå med andre utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv/praksisfelt, internasjonalisering og systematisk samspill mellom utdanning og FoU.

Venstre sirkel i illustrasjonen viser et tradisjonelt oppsett med forelesning, oppgavegjennomgang og students eget for- og etterarbeid. Utgangspunktet er her en 10-timers ukesdose med 2 timer til forelesningen, 1 times oppgavegjennomgang og 6-7 timer selvstendig studiearbeid. Dette er ganget opp med en faktor på tre siden ett studiepoeng svarer til 25-30 timers studentarbeid.

Denne klassiske tidsbruken er satt opp mot grunntrekkene i PISA-modellen til høyre i illustrasjonen. Der er de 25-30 timene som går med til ett studiepoeng likelig fordelt mellom organisert samvær (seminar/webinar, produksjon, ekskursjoner osv), stille/sakte lesing som før og interaktivt arbeid med digitalt læreverk.

Det vesentlige av enveis forelesning og interaktive studentoppgaver er altså overført til nett. Etter behov holdes det også forelesninger på samlinger, og selvstendig arbeid på nettet vil ha diskusjon og innsending.

En omlegging mellom slike strukturer består først og fremst av faglitterære og dokumentfaglige oppgaver med fagdidaktisk begrunnelse. De krever presist teknologisk og organisatorisk grep. Pedagogisk teori er av betydning, men  bidrar i liten grad til praktisk realisering. Det er et omfattende arbeid som bør resultere i åpne og nasjonalt rettede publikasjoner med bidrag fra et Norgesnett av partnere.

4 elementer

PISA-modellen baserer seg på nasjonal Open Access og er prøvd ut i Bokskapet med Open edX  med 7.000+ kursregistreringer og 100+ av personalet på opplæring:

  • Presentasjon som er korte videoer, tekst, stillbilder, PDF-filer, lydopptak osv som kan erstatte eller supplere forelesninger.
  • Pedagogisk Programmert Interaksjon som er online quizzer, læringsstier, faglige spill, simuleringer o.l. som studentene løser på datamaskin alene eller i grupper.
  • Pedagogisk Organisert Samhandling som er seminar og/eller webinar, dvs. gruppearbeid, øvelser under veiledning, framføringer, ekskursjoner, sanntids diskusjoner, studentdrevet produksjon, publisering og samskriving (f.eks. diskusjonsforum,  blogg/wiki, digital fortelling, ebok), felles utviklings- og forsknings-aktiviteter osv.
  • Analyse der vi spør; Hva skjer egentlig når studentene jobber online og offline? Hvordan kan vi lage bedre tekster, oppgaver, videoer og opplegg generelt? Hvordan kan studentene lære bedre?

Les mer i Kari Gerhardsen Vikestads kronikk i Khrono 4. Juni 2016 og i et bokkapittel.


TILBAKEMELDINGSLØKKER

En forutsetning for inividuell og organisasjonsorientert læring er systematisk bruk av erfaring. I det kan en støtte seg på litteraturstudier og både kvantitative og kvalitative undersøkelser.

Analyse-delen i PISA-modellen inngår i en tilbakemeldingsløkke som skal ha direkte følger for hvordan undervisningsressursene utformes og brukes. A-en i PISA-modellen bør derfor forstås som et vesentlig ledd. Det er ikke noe som klistres på til slutt, men inngår i en sirkulær prosess.


Det er viktig nok at den som lager et læreverk og holder et kurs får tilbakemelding fra studentene. Siktemålet er også mer omfattende.

Tilbakemelding hører med i det generelle systemet for kvalitetssikring og ansvarliggjøring. Tilbakemeldingsløkker basert på analyse skal bidra til at..

  • .. det institusjonelt og nasjonalt orienterte kunnskapsforrådet i form av digitale læreverk blir bedre egnet og lettere tilgjengelig for studenter og praktikere
  • .. studenter og lærere som enkeltpersoner, og i enda større grad samlet sett, blir dyktigere til å utvikle gode læringsressurser og læringsstrategier
  • .. faglige nivåer (emner, fag og studier) og institusjonelle nivåer (institutt, faktultet.  støtteenheter, institusjonen selv) arbeider kvalifisert og kunnskapsbasert med egen kvalitetsutvikling
  • .. lærere og andre fagpersoner har god mulighet til karriereutvikling i stigen 1.lektor/dosent og som merittert lærer

Forankring i faglig praksis

I PISA-modellen legger vi særlig vekt på tilbakemeldingsløkkene og deres praktiske konsekvens på lavere nivå som det enkelte læreverk, kurs og emne. Dette skal ha systematikk og konsekvens.

Den er utviklet med tanke på at en betydelig del av de ansatte i høyere utdanning, – anslagsvis 15.000 faglærere av i alt 38.000 ansatte -, blir digitalt orienterte faglitterære forfattere. En betydelig del av bibliotekarene (ca 750 i landet som helhet) vil arbeide med kunnskapsorganisering, dvs.  kuratering, lagring for gjenfinning/gjenbruk og publisering av slike tekster på objekt-, tittel- og samlingsnivå. Vi får organiserte former for nasjonalt rettet og åpen desktop publishing.

Dette står i motsetning til, men kan også suppleres av, instructional design + ghost-writing. Problemet med det siste gjelder skalering samt påfølgende byråkratisk overtakelse av faglig virksomhet.