Mikrolæring

Mange studenter bruker YouTube-video og annet de finner på nettet når de vil undersøke noe. I enkelte fag blir dette til hele spillelister, men ofte hulter-i-bulter. Mange studenter setter her pris på at faglærer og bibliotek luker ut og lager gode læringsstier.

Fortsatt vil studenten at de ikke utsettes for langhalm. Læringsformatet skal om mulig  være underholdende og skal alltid være poengtert.

Dette gjenspeiler allmenne trekk i et samfunn der mye forandrer seg raskt. Mikrolæring er da en måte å organisere læring når det skjer mange og samtidigr endringer.

Raske forandringer – hvilke krav stiller det til opplæring?

Tenk over:

  • Har du ett eller to eksempler på at du har hatt et praktisk eller teoretisk problem og så har fått svar og veiledning av en YouTube-film?
  • Velg deg et tema som du kan ganske godt (fra det faglige til det å bake boller eller lappe et sykkelhjul). Kunne du lage en kort forklaring med bilde og video fra mobilen som andre kunne ha nytte av?

Mikrolæring bygger på relativt små læringsenheter og kortsiktige læringsaktiviteter. Nøkkelen her er at dette organiseres med klart mål. Framstillingen begynner med en tydelig introduksjon og slutter med en tydelig konklusjon.

Hva er  ideell lengde? Det avhenger av innholdet, men det er vanlig å regne fem til ti minutter med materiale.

Noen tips:

  • Lag frittstående sekvenser.
  • Legg inn minst to selvtester eller andre pedagogisk programmerte interaksjoner.
  • La hver video dekke ett og kun ett tema.
  • Ha en tydelig oppstartsside (tittelside) og avslutningsside, f.eks. med logo og informasjon om produsent/bidragsytere,
  • Transkriber (tekste filmen).
  • Sett inn lenker til flere ressurser i eller etter videopresentasjonen(e).

Fritt etter Jon Aleckson: Microlearning: Fad or Fantastic. [html]

Legg igjen en kommentar