Bakgrunn

Institusjonene for høyere utdanning har en forhistorie som strekker seg tilbake til 1100-tallet selv om en jo finner eldre varianter som den greske og senere romerske skholḗ.

Grafen viser antall nye institusjoner på verdensbasis (i USA og verden forøvrig) hvert hundreår siden år 1200. Kilde:

Det amerikanske college-systemet vokste raskt på 1900-tallet, mens resten av verden så en kraftig økning i antall institusjoner gjennom det 20. århundre. Den betydelige veksten kom etter 2. verdenskrig, og i særdeleshet i perioden 1960-80. Deretter har ikke antall institusjoner vokst så raskt, mens studenttallene har gått opp. I Norge er antall institusjoner på vei ned igjen gjennom sammenslåing av tidligere selvstendige høgskoler.

Høyere utdanning er arbeidsintensivt. Når andre deler av økonomien teknifiseres og automatiseres, blir lønnskostnadene dominerende. Digitalisering er både et forsøk på å stagge denne utgiftsveksten i utdanningssystemet. Det er også en konsekvens av at studentene må forberedes til et digitalisert arbeidsmarked i rask forandring.

PLATO-systemet fra 1960-tallet var den første generelle programvaren for elæring.

I tillegg til den filosofi-historiske referansen står bokstavene i navnet for Programmed Logic for Automatic Teaching Operations. Det inneholdt mange ulike deler som diskusjonsgrupper, pratekanaler og flervalgstester. Det hadde et innholdssystem (Content Management System) og en brukerdatabase for håndtering av studentene (Learning Managment System – LMS).

Driverne i høyere utdanning.

Fra årtusenskiftet fikk flere andre systemer større gjennomslag, f.eks. Blackboard, Moodle og Fronter (i Norge). Betydningen av Learning Management System ble da forandret. LMS ble navnet på hele pakka av funksjonalitet som nevnt over med tillegg av nye ting som epost og editorer for innholdsproduksjon. I Norge forhandlet Uninett gjennom 2016 fram en felles avtale for UH-sektoren for LMS-et Canvas fra firmaet Instructure og et par andre.

De siste årene har også firmaer som Microsoft, Google og Facebook lagt mye arbeid i å utvikle allmenne samhandlings- og produksjons-løsninger med støtte i et begrep om sosial graf med noder (personer, tekster, programvarer) og kanter (relasjonene mellom dem).

Dette henter inspirasjon fra moderne systemteori og nettverksmodeller som har vist seg å ha langt større forklarinskraft en hierarkiske grafer.

Etter at Harvard og MIT og andre lanserte sin løsning edX i mai 2012 ble oppmerksomheten rettet mot Massive Open Online Courses (MOOCs).

Microsoft har kjøpt opp det jobb- og kompetanse-orienterte nettverket LinkedIN (for 200 milliarder kroner!) som før det anskaffet seg elæringsfirmaet Lynda.com. Dette relanseres nå som læringsstier (Learning Paths) i Office-produktet LinkedIn Learning. Google har sitt Google Classroom osv.

Derfor finnes det nå mange overlappene og konkurrerende arkitekturer for å støtte læring.

Vi beveger oss fra totaliserende løsninger med mest mulig funksjonalitet i ett integrert system til åpen nettverksarkitektur med distribuert funksjonalitet.