PISA-modellen

Titlene i Bokskapet er i hovedsak laget i tråd med en dokumentfaglig og pedagogisk FoU-modell, PISA, som står for  Presentasjon, Interaksjon, Samhandling og Analyse. Den bygger på et sentralt prinsipp: Det er ikke formalia for god læring som gir god læring. Det er lærernes og studentenes engasjerte og kvalifiserte bidrag vi er ute etter. Det er klok, bevisst intervensjon og tilstedeværelse.

Digitalisering handler ikke lenger om å gjøre det vi alltid har gjort litt bedre,
men om fornyelse og transformasjon.

Digital strategi, OsloMet – storbyuniversitetet.

To videopresentasjoner om PISA-modellen

Modell, opplæring & praksis

PISA-kursene, kollegaveiledning i LæreVerkStedet og eget utviklingsarbeid utgjør et opplæringsprogram for redaktør/hovedforfatter og medforfattere av digitale læreverk. De lages i hovedsak for bruk av PISA-modellen.

Vi anbefaler at man arbeider sammen i en liten og velorganisert redaksjon med tette bånd til lokal leder som emneansvarlig og studieleder, instituttleder o.l.

For kursformål har vi satt opp en egen nettjener på http://kladdebok.no. Det er også en øvingsarena, – en digital sandkasse.  Vi ønsker at forfatterne skal føle seg frie til å teste ut. Det fordrer at en tar eller har tatt PISA-kurset.

Om hvert ledd i modellen

PISA-modellen baserer seg på publisering av digitale læreverk med Open Access (Creative-Commons-lisens Navngivelse+Ikke-kommersiell+Dele-på-like-vilkår) slik vi også legger til grunn i Bokskapet.

Modellen skiller mellom fire ledd som står i et indre og gjensidig avhengig, forhold til hverandre. De tillegges samme vekt og bidrar til å etablere den nærmeste intervensjonssone (Vygotsky):

  • Presentasjon (P) er korte videoer, tekst, stillbilder, PDF-filer, lydopptak osv som kan erstatte eller supplere forelesninger.
  • Pedagogisk Programmert Interaksjon (I) er online quizzer, læringsstier, faglige spill, simuleringer o.l. som studentene løser på datamaskin alene eller i grupper.
  • Pedagogisk Organisert Samhandling og sosialt samvær (S) er gruppearbeid, øvelser under veiledning, framføringer, ekskursjoner, sanntids diskusjoner, studentdrevet produksjon, publisering og samskriving (f.eks. diskusjonsforum,  egne bidrag til blogg/wiki, digital fortelling, ebok), felles utviklings- og forsknings-aktiviteter osv. Studenter ha forberedt seg i det digitale læreverket (P og I) for å få adgang/tilgang . Dette kontrolleres og S er altså ikke åpent for alle.
  • Analyse er en tverrgående dimensjon der vi spør; Hva skjer egentlig når studentene jobber online og offline? Hvordan kan vi lage bedre rammer og intervensjoner, – tekster, oppgaver, videoer og opplegg generelt? Hvordan kan studentene lære bedre? Analysearbeidet ledes av redaktør(er)/forfatter(e) og gjerne også andre undervisere og bidragsytere i samråd med dem. Dette er en reflekterende praksis som betyr at den som analyserer arbeidet og dets resultater også er den som står ansvarlig for forbedringene i neste omgang. Betraktende og ikke-deltakende forskning kan være godt supplement og korrektiv.

Intervensjoner

De som skal lære noe kommer til dette med sin forståelse (forforståelsen), formuleringsevne og ferdigheter. De skal lære noe de ikke forstår, ikke kan gi adekvat uttrykk for og ikke kan utføre.

Intervensjonssonen er et sosio-materielt felt. Hva betyr det? Man kan kanskje få tak i meningen ved å tolke denne setningen om luftfart:

  • Det er ikke flyene som flyr. Det er flyselskapene.

En mekanisk innretning som et fly kan iķke komme seg i lufta og være der uten en stor organiasjon med flyplasser, flykontrollører, regler, radiokommunikasjon, flyhavarikommisjon osv. Dette systemet består av ting, folk og sosial samhandling. Generelt sett er det da et sosio-materielt system.

Den nærmeste intervensjonssonen i utdanningssammenheng er et slikt system og rommer altså fysisk og virtuell infrastruktur, forståelsesformer og begrepsstrukturer, psyko-sosiale forhold, motivasjon og engasjement, sjangre og retorikk og handlingsmønstre.

Det omkranser etablert beherskelse og  avgrenses av det studentene kan få til med tilrettelegging og hjelp, men som de altså ikke får til uten slik bistand.

PISA-modellen beskriver her en tekstlig og handlingsrettet struktur og aktivitetstyper i denne som bidrar til at den enkelte lærer og kollegiet samlet sett bedre forstår, avgrenser, strukturerer og arbeider i den nærmeste intervensjonssonen.