PISA-modellen

Titlene i Bokskapet er i hovedsak laget i tråd med en dokumentfaglig og pedagogisk FoU-modell, PISA, som står for Presentasjon, Interaksjon, Samhandling og Analyse. Den bygger på et sentralt prinsipp: Det er ikke formalia og oppskrifter for god læring som gir god læring. Det er lærernes og studentenes engasjerte og kvalifiserte bidrag vi er ute etter. Det er klok og bevisst handling. Det er tilstedeværelse.


En slik forståelse går godt sammen med aksjonslæring og aksjonsforskning, selv om en også kan lære av store kvantitative studier. Poenget er trinnvis og systematisk forbedring på grunnlag av praktisk engasjement i læringskvalitet. Her inngår læreverket i en trekant mellom digitale læringsressurser, lærere og studenter. Vi må være grundige og kunne det vi gjør når vi forener det faglige, teknologiske og pedagogiske.

Fokus og formål er læring.

Bakgrunn

Mange spør hva faglig digitalisering egentlig er for noe og om den virker. Dette er nøkkelspørsmål for å sikre god kvalitet.

Svaret på det første spørsmålet gis av to oppfinnelser.

  • Den ene var et nytt tegnsett, – det binære. Istedenfor 29 alfabetiske og 10 numeriske tegn i skriftlig norsk har det bare to. En kan si de samme tingene, men disse uttrykkene kan forvandles i elektroniske kretser. Reglene for å gjøre det er skrevet i samme tegnsett eller ved å emulere hjernecellenes signalhåndtering.
  • Den andre var maskineriet som bearbeider binære uttrykk på denne måten. Det gjaldt von Neumann-arkitekturen fra 1945 og så nevrale nettverk for dagens kunstige intelligens.

Disse oppfinnelsene gjør at produksjon og bruk av alle tekstlige uttrykk, alle numeriske data, visualisering og det muntlige kan digitaliseres, for eksempel i forskning og undervisning og i alle administrative beskrivelser og forordninger. Denne prosessen aksellererer eksponensielt.

I høyere utdanning får vi da to hovedstrømmer: digitalisering av fag og av administrasjon. Samtidig oppstår det spenninger der det å administrere undervisning og forskning kan framstå som mer sentralt enn å undervise og forske. Det skjer i en økologi der offentlige og private kunnskapsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt utfyller, overlapper og konkurrrer med hverandre.

Digitalisering handler ikke lenger om å gjøre det vi alltid har gjort litt bedre, men om fornyelse og transformasjon.
Digital strategi, OsloMet.

PISA-modellen

MOOCAHUSETs PISA-modell bør forstås i lys av dette. Modellen er helhetlig og baserer seg på publisering av digitale læreverk med Open Access (Creative-Commons-lisens Navngivelse+Ikke-kommersiell+Dele-på-like-vilkår) slik vi gjør i Bokskapet. Modellen skiller mellom fire ledd som står i et indre, dvs. gjensidig avhengig, forhold til hverandre. De tillegges like stor vekt. Dette gir tette tilbakemeldingsløkker.

  • Presentasjon (P) som er korte videoer, tekst, stillbilder, PDF-filer, lydopptak osv som kan erstatte eller supplere forelesninger.
  • Pedagogisk Programmert Interaksjon (I) som er online quizzer, læringsstier, faglige spill, simuleringer o.l. som studentene løser på datamaskin alene eller i grupper.
  • Pedagogisk Organisert Samhandling og sosialt samvær (S) er gruppearbeid, øvelser under veiledning, framføringer, ekskursjoner, sanntids diskusjoner, studentdrevet produksjon, publisering og samskriving (f.eks. diskusjonsforum,  egne bidrag til blogg/wiki, digital fortelling, ebok), felles utviklings- og forsknings-aktiviteter osv. Studenter ha forberedt seg i det digitale læreverket (P og I) for å få adgang/tilgang . Dette kontrolleres og S er altså ikke åpent for alle.
  • Analyse der vi spør; Hva skjer egentlig når studentene jobber online og offline? Hvordan kan vi lage bedre tekster, oppgaver, videoer og opplegg generelt? Hvordan kan studentene lære bedre? Analysearbeidet ledes av redaktør(er)/forfatter(e) og gjerne også andre undervisere og bidragsytere i samråd med dem. Dette er en reflekterende praksis som betyr at den som analyserer arbeidet og dets resultater også er den som står ansvarlig for forbedringene i neste omgang. Betraktende og ikke-deltakende forskning (utenfra-blikket) kan inngå som  supplement.

Modell, opplæring & praksis

PISA-kursene, kollegaveiledning i LæreVerkStedet og eget utviklingsarbeid utgjør et opplæringsprogram for redaktør/hovedforfatter og medforfattere av digitale læreverk.

De lages i hovedsak for bruk av PISA-modellen. Vi anbefaler at en arbeider sammen i en velorganisert redaksjon med tette bånd til lokal leder som emneansvarlig og studieleder, instituttleder o.l.

>> Korte presentasjoner om PISA-modellen og PISA-kurset <<

For kursformål har vi satt opp en egen nettjener på http://kladdebok.no. Det er også en øvingsarena, – en digital sandkasse.  Vi ønsker at forfatterne skal føle seg frie til å teste ut. Men det fordrer at en selv tar sikkherhetskopi.

Se mer om Kladdeboka.