PedIT-Notat 1

PedIT-notat 1998-01: Utkast til
grunnlagsdokument


 

UTKAST TIL

Ped IT 2000 prosjektet: Grunnlagdsdokument

Dette notatet er skrevet som et innlegg i og en invitasjon til diskusjon. Alle innspill, innvendinger, utdypninger m.v. mottas med stor takk!

PUS/HiO 23.9.98
Helge Høivik
Grete Jamissen

Bakgrunn

I Strategiplan for Høgskolen i Oslo 1998-2001av 5. juni 1998 heter det generelt at høgskolen som institusjon og miljø skal preges av en lærende kultur der bibliotek og IT fungerer som sentrale pedagogiske ressurser. 

I listen over aktuelle utfordringer for planperioden pekes det bl.a. på
at HiO bør bli bedre til å

  • skape faglige synergi-effekter mellom ulike utdanninger og avdelinger
  • anvende informasjonsteknologi som hjelpemiddel i den pedagogiske virksomheten
  • omstille fra undervisning til studenters læring
  • utvikle studentaktive metoder som minsker bruken av lærerressurser
  • bruke viderekomne studenter i undervisning og veiledning

Om bibliotek og IT heter det bl.a. at undervisningsopplegg, forelesninger, kompendier og lærebøker fra andre utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt blir etter hvert tilgjengelig på Internett – og kan anvendes av studenter og ansatte i HiO. Andre ressurser vil kreve bearbeiding og tilrettelegging av lærerne eller studentene selv. Teknologien åpner for nye kontaktformer studentene imellom og mellom studenter og lærere – for eksempel e-post, konferanser og samtalegrupper på nettet. Utfordringen er å prøve ut de pedagogiske mulighetene nettet åpner – der dette er forsvarlig og hensiktsmessig – og å utvikle studentenes evner til å finne, evaluere og bruke faglige ressurser på en ny måte. ..

Fleksible læringsopplegg kombinerer tradisjonell “ansikt til ansikt”-undervisning og det beste fra ulike fjernundervisningsteknikker. Dette vil gjøre det mulig for HiO å gi tilbud til nye studentgrupper. Slike læringsopplegg vil også gjøre det mulig for studenter som til daglig møter opp på de enkelte studiesteder å erfare læringsmåter som er mer uavhengig av tid og sted. De vil dermed bli bedre forberedt til å dra nytte av de mange formene for etterutdanning som allerede finnes eller som er under utvikling – etter endt profesjonsutdanning ved HiO..

Det heter videre at studentene skal ta større ansvar for egen læring. De skal gjøre aktivt bruk av bibliotek og lesesaler, og anvende elektroniske nettverk og databaser til å gjøre seg kjent med nasjonal og internasjonal faglitteratur. De skal kunne anvende referanser og ulike typer kilder, og de skal selv bli i stand til å utarbeide faglige bidrag. …

En bør se reorganiseringen av Senter for høgskolepedagogikk i lys av dette. I februar 1998 fattet HiO’s styre et vedtak om å gjøre senteret om til grunnenhet direkte under styret, – nå med navnet Pedagogisk utviklingssenter. I strategiplanen heter det så at dette nye senteret skal være en støtte for utviklingsarbeidet i utdanningene, derunder støtte avdelingenes arbeid med å integrere informasjonsteknologien i de pedagogiske oppleggene. Det skal

  • formidle impulser fra høgskolepedagogisk forskning
  • drive kompetanseutvikling blant de ansatte
  • drive egen forskning
  • ta initiativ til nye prosjekter

Strategiplanen setter opp to konkrete mål for planperioden:

  • hver utdanning skal ha utviklet minst ett undervisningstilbud på Internett
    eller med bruk av annen moderne teknologi
    .
  • det skal utvikles minst to kurstilbud på Internett som dekker undervisningsbehov
    ved flere avdelinger.

Konsekvenser

Lest for seg kan disse to konkrete målene for planperioden godt nåes innen dagens pedagogiske, økonomiske, teknologiske og organisatoriske rammer. Men sett som et hele tegner sitatene ovenfor et bilde av en annen virkelighet enn dagens. Dette innebærer at arbeider starter innen dagens rammer, men vil og bør overskride dem. Vi kan anærme oss dette i lys av minst fire gjensidig relaterte perspektiver:

  • pedagogikk
  • økonomi
  • teknologi
  • organisasjon

Pedagogikk

I likhet med andre fag byr pedagogikken på flere valg av teoretisk og praktisk tilnærming. Forelesningsformen kan f.eks. sees som et uttrykk for en “formidlende” og “monologisk”  tradisjon. Et nærliggende, men alternativt uttrykk for slik praksis kan  være opptak av forelesninger på video og lydbånd med eldre teknikk eller ved hjelp av digitale paralleller for Internett. I grenseland finner en de såkalte læreprogrammene der det gis rom for individuelle svar og automatisk respons på dem. Også slike systemer kan karakteriseres som monologiske, men på et dypere plan. For å virke må all student-respons være forutsett av programprodusenten. Slik sett er dialogen “lukket” og gitt av på forhånd oppsatte premisser.

Men Høgskolens strategi er her eksplisitt å arbeide seg vekk fra en for sterk satsning på forelesningsformen. En kan da tenke seg en “samtaleorientert” bruk av teknologien der opptak, dokumenter osv. utnyttes i stor grad, men der fokus er rettet mot både umiddelbar og den formidlede kommunikasjon. Samlingene (reservoaret, lageret) av ressurser brukes da aktivt av lærere og studenter som grunnlag for selv å kunne illustrere, tale og skrive sammen med andre. Det de produserer går i sin tur inn i og utvider dette reservoaret.

Økonomi

En kan trolig lage et 20-talls teknologi-intensive kurs som ikke stiller særligs større økonomiske krav enn at de kan dekkes med dagens infrastruktur og personkabal. Men en skal ikke gå særlig langt i anvendelse av IT-pedagogik før det melder seg nye behov. For framvisning av nettbaserte dokumenter i klasserommet trengs gjerne datamaskin (10-15.000), LCD-prosjektor (30-50.000), eventuelt bedret kontroll med lys og blending (5.-50.000,-), systemer for avspilling av lyd og
video m.v. Men kostnadene til maskinutstyr er likevel underordnet de som knytter seg til arbeidstid.

Produksjonskostnadene for et læreprogram av markedskvalitet ligger eksempelvis et sted mellom læreboka og spillefilmen, men langt nærmere det siste. Det er altså snakk om budsjettbalanse som regnes i millioner heller enn i hundre tusener. Dette er en økonomisk grunn til å satse mer på skrittvis oppbygging av dialogrettet materiale, enn helhetlige og “selvinstruerende” kurs. En kan produsere rimeligere dersom kravene til interaktivitet, dybde og estetikk/underholdning
er lavere, men uansett er dette tidskrevende virksomhet. Også enkle dialogiske systemer har sin kostnad. En kan f.eks. gjerne la studenter kommunisere med lærer via epost, men det har vist seg tidkrevende å lese, forstå og besvare slike henvendelser skriftlig.

Slik de økonomiske rammevilkårene er og forventes å bli, betyr dette at penger må strømme annerledes enn de gjør idag og at fordelingen av person-tid også blir annerledes. Det vil kreve et sterkere innslag av kost/nytte-tenkning enn det en tradisjonelt finner i høyere utdanning.

I vår tilnærming vil vi være eksplisitt “økonomiske” i den forstand at vi søker å utvikle modeller der vi kan kvanitifisere og forholde oss til kostnader og mulige inntekter knyttet til ting, tekster og arbeidstid.

Teknologi

Det har vært vanlig å sammenligne det teknologiske grunnlaget for klasseroms-baserte forelesning med situasjonen for 150 år siden. Bytt ut tusjen med krittet og den hvite med den svarte tavle, og det meste kunne vært gjort likt. Anvendelsen av informasjonsteknologi gjør dette  annerledes. Noen moderne teknologier er relativt sett dyrere, mens andre er billigere. Noen er lettere å tilegne seg enn andre. Stabilitet og driftssikkerhet kan variere. For noen teknologier er prisnedgangen rask, mens den går langsommere for andre. Noen ligger nærmere den monologiske forelesningsformen, mens andre i større grad understøtter dialogen. Noen krever høyt spesialisert og sentralisert vedlikehold, mens andre fungerer bedre, – mer etter hensikten og mer økonomisk -, med desentraliserte driftsløsninger.

Når HiO satser sterkere på pedagogisk bruk av IT, blir det flere avveininger å ta hensyn til. I de tilfelle der rent teknologiske, rent økonomiske og rent pedagogiske betraktninger drar i ulik lei, vil de siste veie relativt sett tyngre enn idag.

Vår tilnærming tar utgangspunkt i den raske og rike utbredelsen og utviklingen av World Wide Web (“verdensveven”). Terskelen for å komme igang er her lav siden gjenfinning og produksjon for dette mediet kan skje med tilnærmet de samme teknikkene som en bruker i vanlige driftsmiljøer og kontorstøttesystemer som Windows og Office. Men verdensveven rommer også muligheter for mer avansert bruk av teknologi basert på bruk av stillbilder, levende bilder og lyd (video, “streaming”), databaser og avansert programmering.

Organisasjon

Endringer av dette slaget har innvirkning på organisasjons-strukturen. Her er det mange hensyn og ta, – for mange til at de kan drøftes her. Men to punkter fortjener å nevnes spesielt:

  • Informasjonsteknologien inviterer til en relativt sett flatere, mer prosjekt- og produkt-orientert organisasjon. Satsning på IT-pedagogikk vil gjøre det enklere å samarbeide på tvers, å bygge kursmoduler for gjenbruk, å levere tjenester til mottakere utenfor institusjonen osv. Men dette har også en annen side. Dersom teknologien skal være kostnadseffektiv, må disse “invitasjonene” besvares. Noen slik svar gis på den teknologiske, økonomiske eller pedagogiske arena, men de viktigste finnes ikke der siden de primært er av organisatorisk art. En langsiktig konsekvens av HiO’s IT-pedagogiske satsning vil derfor være en gradvis overføring av mer innflytelse og ansvar til arbeidsgrupper innen dagens struktur og på tvers av den. Fokus for dette vil særlig være produksjon av kursenheter.
  • Informasjonsteknologien er kompleks i betydningen at “mye kan gå galt”. Den krever løpende oppmerksomhet,- gjerne omtalt under rubrikkene “drift”, “brukerstøtte” og “opplæring”. Dette er ikke gjensidig utelukkende kategorier og alle forsøk på å lage vanntette skott mellom dem synes å feile. Det kan f.eks. kreves en fagkyndig person bare for å avgjøre om et problem hører inn under en eller flere av disse tre hattene. Med større bruk av IT for pedagogiske formål vil kravet om oppmerksomhet på disse områdene blir sterkere. En modell for dette baserer seg på sentralisering av kompetanse. En kan f.eks. ha ett senter som betjener “drift” og snittet “drift/brukerstøtte”, mens et annet har ansvar for “opplæring” og snittet  “opplæring/brukerstøtte”. Det kan synes som den etablerte IT-tjenesten ved HiO og det nyopprettede Pedagogiske utviklingssenteret er tuftet på en slik modell. Et alternativ til dette er basert på en “senter-periferi”-modell. “Perifierien” i denne modellen er det sted der sluttbrukernes arbeid foregår i spesielle enheter som bibliotek eller i vanlige enheter som utdanning/avdeling. På hvert slikt “sted” skal det finnes person-tid til å løse elementære oppgaver som både gjelder drift, brukerstøtte og opplæring. Dette støttes av ett eller flere sentre som besitter større kompetanse.

Vår tilnærming tar utgangspunkt i en avveining mellom driftstekniske, økonomiske og pedagogiske hensyn der det legges relativt større vekt på desentralisert mulighet til å utforske ulike teknologier. Dette innebærer i praksis at en i en viss grad også må satse på en “senter-periferi”-modell når det gjelder drift, brukerstøtte og brukeropplæring.

Arbeidsmåter og kortsiktig realisering.

I brev fra HiO’s ledelse til avdelingene (derunder Pedagogisk utviklingssenter) undertegnet rektor og direktør,  heter det at HiO blir nødt til å styrke sin kompetanse og sitt engasjement når det gjelder bruk av IT som pedagogisk hjelpemiddel dersom vi ikke raskt skal bli hengende etter andre høgskoler og universitet og tape i konkurransen med disse. Det vises så til planen om å utvikle minst ett undervisningstilbud på Internet eller med bruk abv annen moderne teknologi på hver utdanning.

Om iverksettelsen av dette heter det så at at

  1. dekanene og studielederne må inspirere og motivere lærerne, delta i utvelgelsen av prosjektene og finne egnede personer som er villige til å engasjere seg i utvikling og drift
  2. avdelingene og styrene må sette av midler på budsjettene for å finansiere prosjektene
  3. de lærerne som skal delta må frigjøres fra en del av sine øvrige arbeidsoppgaver og de nye oppgavene må innarbeides i årsverket deres
  4. Pedagogisk utviklingssenter må gi tilbud om skolering, kompetanseutvikling og deltakelse i et nettverk for utvikling av erfaring mellom deltakerne i ulike utdanninger
  5. Pedagogisk utviklingssenter må ha ansvar for koordinering av nettverk for prosjektene og prosjektdeltakerne, med framdriftsplan med fastsatte tidspunkt og frister for milepæler og ferdigstilling av arbeidet

I brevet er det satt opp konkrete tidsfrister for alt dette som er rettet mot at punkt 4 og 5 ovenfor skal ta til i januar 1999. I tilnærmingen til dette skal Pedagogisk utviklingssenter altså både være integrator og “fødselshjelper” i forhold til interesser og initiativ som allerede eksisterer, men også i stor grad selv være initiator. Vi har konsentrert dette til tre “hovedakser”:

  • Konsentrasjon om dialogisk pedagogikk på bekostning av monologisk (“framføringsrettet”) tradisjon
  • Konsentrasjon om World Wide Web på bekostning av andre teknologier
  • Konsentrasjon om å få etablert de 20-talls planlagte kursene på bekostning av annen, mer tilfeldig aktivitet

Disse punktene finner primært sitt uttrykk i et 5 vekttalls IT-pedagogisk kurs. Det retter seg først og fremst til lærerne som er nevnt i iverksettelses-punktene 1 og 3 over. Kurset skal være praksisorientert, og deltakernes praksis er nettopp å utvikle de 22 kursene. En dialogisk tilnærming til pedagogikk og valg av World Wide Web som basisteknologi kan realiseres ved å orientere kurset mot å la studenter og lærere i fellesskap..

  • finne relevante faglige ressurser på World Wide Web
  • evaluere slike
  • annotere og lage sammendrag av dem
  • produsere egne bidrag for World Wide Web

I tillegg vil kurset gjøre deltakerne i stand til å vurdere hensiktsmessige driftsløsninger, – derunder selv forestå primære oppgaver knyttet til drift, brukerstøtte og brukeropplæring og ha en eksplisitt tilnærming til kost/nytte-vurderinger.

Kursert forutsetter at deltakerne kan yte en innsats tilsvarende 5 vekttall, – dvs. 400 timers arbeid. I tillegg forutsetter kurset at det er relativt ubyråkratisk å framskaffe nødvendige midler.

Kurset vil bygges opp slik at mindre enheter kan tas av flere enn de som følger hele kursforløpet, – særlig for deltakere som faller inn under 1 eller 2, men ikke alle 3 kriterier, – eksempelvis deltakere som

  • ønsker å lære om egen bruk av Internett uten nødvendigvis å lage
    et studentrettet kurs basert på denne kunnskapen (1 kriterium)
  • ønsker å bruke en dialog- og Internett-basert tilnærming for å lage egne teknologibaserte kurs uten å ha de retter/plikter som ligger i utdanningens “offisielle” satsning (2 kriterier)
  • ønsker å lære om dialog-basert pedagogikk for å anvende annen teknologi som f.eks. videokonferanse. (1 kriterium)

I iverksettelses-brevet understrekes det også at Pedagogisk utviklingssenter skal gi tilbud til avdelingene og koordinere innsatsen. Vi vil nærme oss dette ut fra en prosjekt-tankegang.