Svaret er bibliotek

(22.11.2015)

Hvorfor er vi til? Hva vil våre eiere med oss? Hvordan bør fagbibliotekene være om 10-20 år, spør Lars Egeland, direktør for Læringssenter og bibliotek HIOA og nestleder i Norsk Bibliotekforening

Denne ingressen innleder en kronikk som Egeland har skrevet for Bok og bibliotek, og altså gjengitt i Khrono.

Kronikken inneholder viktig innspill, ikke bare for bibliotekarer og bibliotekarutdanning, men for alle som er opptatt av kvalitet i undervisning og FoU. Her legger jeg bare til et lite praktisk eksempel der spørsmålet er “Hvordan håndtere det å vende om på auditorieundervisningen (flipped classrom)”?

Produksjonslogikk: Vær konkret!

En viktig del av svaret er: bibliotek! Her er en betraktning som bakteppe (fullskjerm):

Som mange andre slike presentasjoner ligger den på en av netttjenerne til HiOA. Det finnes flere som http://film.hioa.no og http://blogg.hioa.no. De muliggjør god lagring, men også gjenfinnbarhet ved hjelp av det bibliotekarer og museumsfolk kaller kuratering.

50 timer online i anatomi og fysiologi

La oss si flere vil gjøre som fakultet HF nå gjør. Under ledelse av prodekan Ingrid Narum, studieleder Trude Myhrer og høgskolektor Kari Gerhardsen Vikestad – og sammen med en rekke andre kolleger – bygger en der ut et digitalt fellestoff for helsefagene. Dette felleskurset er stipulert til 250 timer studentarbeid hvorav 50 timer online-kurs. Mange steder går en for 30-50% tilsvarende 75-125 timer online. Felleskurset inngår i en portefølje av ialt 17 utviklingsprosjekter.

La oss si at de 50 timene deles i 10 leksjoner a 5 arbeidstimer. For å holde på “geist” og oppmerksomhet bør hver leksjon ha 2-5 videoforelesninger, like mange stillbilder og gjerne 5 spørsmålssett (som vi kaller PPI for Pedagogisk Programmert Interaksjon), – altså 20-50 videogrammer og 50 spørsmålssett. Men dette er bare til 10 studiepoeng for hvert poeng er EU-normert til 25 timers arbeid.

15.000 studiepoeng

Vi har omtrent 60 bachelorutdanninger og et 40-talls mastere. La oss si vi tilbyr 60 studiepoeng for hvert år for 60×3 år + 40×2 år, – altså noe over 15.000 studiepoeng. Om en ser for seg “omvending” av 2/3 av dette de kommenda åra er det altså 1000 ganger så mye som i eksempelet over som skal på plass. En kunne kanskje ta unna 10% (= 1000 studiepoeng) gjennom studieåret 2016/17 for lansering H17 og så, hvis en liker det en ser, doble omfang gjennom 2017/18 og dobling av det igjen 2018/19. Da har en tatt unna 70% til høstsemesteret 2019. Det blir mye video og mange spørsmål. Lett å gå i krøll selv med en betraktelig slakere utviklingsbane fram til f.eks. 2025. Kan hende vil en utvikle fellesløsninger og gjenbruk (“fjernlån”) på tvers av institusjonene?

En viktig del av løsningen på dette store dokumentalistiske problemet er som før bibliotek! Men altså ikke på papir.