Neste krise: USAs studentgjeld?

Tilbakevendene økonomiske kriser skyldes ubalanse mellom voksende produksjon og manglende inntektsutvikling. Fram til 2008 bygget det seg opp en lånefinansiert boligboble i USA. Man kunne få banklån på 10% over totalkostnaden for en ny bolig med den som sikkerhet i påvente av fortsatt prisstigning. Folk kjøpte altså hus for penger de ikke eide og det ble bygget for mye i forhold til det reelt kjøpekraftige behov.

Det endte med at folk ikke kunne betale renter og avdrag. Husene ble lagt ut på tvangssalg. Prisene falt og enkelte boliger ble solgt for $1 inklusive overdragelse av lånet.

Banker som Lehmann Brothers gikk konkurs.


Er det studielånenes tur?

Arbeidsledigheten er lav i USA nå, men lønningene stiger ikke. Å studere gir gevinst, men det er regnet mot et synkende lønnsnivå. For å opprettholde levestandard må man studere mer. Der en bachelor fungerte før, må man nå ta master. Universitetsstudiet er blitt dyrere. Det er lånefinansiert.

  • Offentlig støtte til amerikansk universitetsvesen går ned.
  • Det er fler restriksjoner på godt betalende utenlandsstudenter.
  • Verdiene på foreldrenes bolig har sunket og kan i mindre grad brukes til sikkerhet.
  • Undervisning er arbeidsintensivt. Man kan digitalisere, men enn så lenge er dette i hovedsak løst ved å ansette adjuncts på korttidskontrakter. Et semesterkurs betales kanskje ned til US$ 1.500. Den akademiske løsarbeideren med Ph.D. holder da 4-6 slike i halvåret. Årsinntekten fra undervisning blir $12-18.000 og oppover (2-300.000 NOK) uten feriepenger og helseforsikring. Dette er ikke bærekraftig.

Konsekvensen er at studentene selv må låne mer. Studiegjelden øker og er nå dobblt så stor som i 2008, – 15 tusen milliarder kroner.

Dette er ikke bærekraftig.

Konsekvenser for digitalisering

Digitalisering spiser seg inn i kunnskapsøkonomiens produksjonsprosesser og gjør arbeidet mer likt stykkgods- og prosess-industrien. 

De tilsatte jobber i tettere symbiose med maskineriet. Lønningene er knyttet til produktivitetsutvikling, som altså innebærer investering i mer automasjon og optimalisering av samspillet menneske-algoritme.

Mange akademikere vil oppleve et strammere regime enn i dag. Det skyldes samspillet mellom teknologiske krav og hardere administrative føringer. Man kommer i klem.

Sålenge akademia kan fortsette som før, gjør man det. Dypere endringer skjer derfor ofte i bakkant av økomiske kriser som bidrar til å rydde ut (eller utrydde) foreldede driftsformer og gi rom for nye.

Vi kan ikke forutsi hvordan et eventuelt sammenbrudd i lånefinansierte høyere utdanning vil slå ut i USA. Det er likevel sannsynlig at de nye utdanningsformene som er utviklet i takt med Internettets utbredelse de siste 30 år vil bety mye. Det slår også inn i andre land.

  • Større innslag av jobbasert etter- og videreutdanning. Store bedrifter driver nå omfattende forsøk med digitalt støttet internopplæring. Helseprofesjonene som sysselsetter 180.000 i Østlandsområdet trenger løpende videreutdanning. Antallet vil stige. NTNU oppretter Oslo-kontor for å konkurrere med OsloMet i dette markedet.
  • Online-støttede grader bygger bro mellom jobbforberedende og jobbasert utdanning. Micro-master og tilsvarende ordninger er i rask utvikling (https://bit.ly/2Mypdhb ). I Oslo er arbeidslivets Christiania Høgskole på vei til universitet en interessant utfordrer.
  • Blandingsmodus og omvendt klasserom, slik det er lagt opp til i Bokskapet/ PISA-modellen, gir bedre læringsutbytte og kan organiseres til lavere kostbad enn i dag. Men først må fagstoffet digitaliseres og det er en hvælv.. Dette vil få større innslag fram mot 2025 som er året da partiet Høyre vil at all nødvendig faglitteratur skal være åpent og gratis tilgjengelig på nettet.

Vi kan kanskje også se for oss at det offentlige tar større direkte ansvar for høyere utdanning i USA, – f.eks. gjennom Community Colleges. Det ligner mer på europeisk modell. Men i Norge tyder dagens tendenser på  sterkere pådriv den andre veien.

Uansett: Digitalisering er kommet for å bli!

Digitalisering handler ikke lenger om å gjøre det vi alltid har gjort litt bedre, men om fornyelse og transformasjon.

–Digital strategi, OsloMet – storbyuniversitetet.

Kilde: Phillips, Matt og Russel, Karl: The Next Financial Calamity is coming. Here’s What to Watch. The Economist 12.06.2018 [HTML]

Legg igjen en kommentar