Helskrudd professor og lettvint lektor

Helskrudd professor eller lettvint lektor? Har du prøvd å lage en videoforelesning? Hvilken digital lærertype er du?

Gabi Høium Hurlen. Medieredaktør i Bokskapet.

Som medieredaktør i Bokskapet har Jeg produsert omtrent et halvt tusen undervisningsvideoer for OsloMet. Det vil si at jeg i den rollen har vært bak kamera i et grønnskjermstudio eller på lab og location og gitt instruksjon til underviseren foran kamera.

Jeg vet en ting eller to om hvilke digitale «lærertyper» som finnes på bruket.

Her er 4 arketyper med navn inspirert av akademiske stillinger. Dette favner de fleste. Stillingen din er på ingen måte styrende for hvilken kategori du havner i. Jeg hadde opptil flere lektorer i tankene da jeg laget kategorien Helskrudd professor.

La oss gå gjennom denne uhøytidelige klassifikasjonen med de fire gruppene

  • helskrudd professor
  • pedantisk Ph.D.
  • lettvint lektor
  • forsker Grand Prix

Studio 48 i Medieseksjonen i Universitetsbiblioteket der mange av videoopptakene foregår. Det ligger i 3.etg. Pilestredet 48. Her er det seniorrådgiver Aslak Ormestad som sitter ved redigeringspulten.

Klassifikasjonsskjema


Helskrudd professor

  • Er typisk meget dyktig på sitt felt.
  • Knakandes god på å formidle sitt fagstoff.

Derimot er professoren teknologisk hjelpeløs og trenger kanskje en tavle med kritt, en TV, eller minimalt med bevegelse på grønnskjerm.

Den helskrudde professoren kan godt gjøre selfie-opptak, men evner ikke å kritisk vurdere det videotekniske før det kjøres på med en serie opptak.

Regi:

Må tilpasses etter hvor raskt de «tar det». Det er ikke typisk for denne gruppen at de tar regi godt, så det kan være tidsbesparende å tilpasse slik at de blir mer komfortable. Dette er folk som er så gode formidlere at vi vil ha dem på film. De er verdt innsatsen med å stryke dem med hårene.

La alle elementer stå på samme side i powerpointen, la dem bruke tavle, gi applaus!

Pedantisk PHD

Er typisk litt yngre enn sine fagfeller. De er gjerne uredde og uaffisert av studioproduksjon, men er til gjengjeld kontrollfreaker når det kommer til egen undervisning og eget faglige image.

Hvis jeg foreslår endringer i powerpointen, kan de bli vippet av pinnen. Da passer det ikke med referanser eller layout, eller det er ikke like perfekt faglig match eller, – whatever.

Pedantisk PHD kan avbryte seg selv mitt i opptak og vandre ut av bildet. Dette grunner i en forestilling om at «alt kan redigeres og fikses i postproduksjon».

De er på grensen til autistisk opptatt av å holde seg til manus og de ønsker seg teleprompter.

Regi:

Ja, litt kan man klippe, men ett sted går grensa. Og så må man se personen an når instruktøren skal formidle dette: Med et smil, eller hardt mot hardt?

Det hjelper å si: «Du kan faget ditt godt, men denne studiosituasjonen du står i nå – det er mitt fag. Derfor synes jeg…» .. – slik og slik.

Når de skjønner at jeg kan bidra med noe mer enn å trykke på «record», blir vi fort venner.

Lettvint lektor

  • Er en underviser full av forventninger.
  • Forventninger om at videoprodusenten ordner alt, tilrettelegger for alt, kan alt, er det samme som en IT-ansatt, og har all verdens av tid til å hjelpe akkurat Lettvint lektor, når Lettvint lektor trenger det.

Dette er en kategori med store sprik. Dilemmaet er at de kan gjerne være glitrende på kamera og gode formidlere. Jeg, som videoprodusent, må gjøre en grundig vurdering av om dette er verdt ressursene.

Det er ikke alltid en beslutning jeg kan ta alene.

Regi:

Selv om informasjon er gitt på forhånd, må jeg være steinhard på regler og krystallklar på hva slags forventninger man kan ha i dette samarbeidet. Jeg må gjenta det ofte. Ellers blir jeg spist opp.

Dersom de tar regi og er gode på kamera, kan jeg gi litt slack. Det kan også gå fint dersom det holder å minne dem på spillereglene, og at det ikke blir en omkamp hver gang de vil ha mer enn jeg har kapasitet til å gi.

Noen ganger går det ikke. Da blir det ikke noen produksjon.

Forsker Grand Prix

  • Denne personrn er en naturlig formidler, uaffisert av kamera, når rett gjennom linsa og du glemmer at tida går.
  • Forsker Grandprix tar regi på strak arm og klarer seg bra – til formidabelt – i egenproduskjon.

Det er slett ikke alltid de er klar over sine egne kvaliteter. Når jeg møter på dem må jeg passe meg for å ikke rose og jazze dem for mye opp. Jeg må gi hyggelig og konstruktiv tilbakemelding og regi, så de får strekt seg og utfordret seg. For dette er typisk travle, litt utålmodige folk.

De kan fort bli uinteressert og de trenger litt motstand før mestring for at de skal synes det er gøy. Og tro meg – vi vil at de skal synes det er gøy, for da er det ikke grenser for hva de får gjort og hvor langt de vil nå.

Regi

Finn alltid noe å pirke på. Si gjerne «nå pirker jeg altså, men…» De tåler det.


Så hvem er Gabi som skriver dette?

Når jeg er foran kamera er jeg Pedantisk PHD. Jeg er en autistisk kontrollfreak på eget fagstoff og image.

Det passer bra, for jeg kan klippe og redigere mitt eget opptak så mye jeg vil….


MOOCAHUSET.NO inviterer gjestebloggere til å skrive under eget navn. Først ut her er medieredaktør Gabi Høium Hurlen.

Legg igjen en kommentar