Noen læringslogiske termer

  • Kommunikasjon er ikke alltid så enkelt. Det er jo et ideal å bruke begreper på en ryddig måte og at studentene får god informasjon. Man ønsker å være entydig.

Men ordet fanger.

Den lingvistiske programmeringa kan gjøre en blind for forandringer og nye muligheter. Ved å legge press på den administrative språkbruken kan man avdekke vanegjengeri, selvmotsigelser og  banaliteter.

Semiotikk

Dette er ikke en pipe.

Vi kan se dette fra tegnteoretisk synsvinkel, – se f.eks.Semiotikk i Wikipedia som gir kjapp oversikt over hovedtanker hos Saussure og Peirce.

Det viktigste skillet går mellom et (arbitrært) tegn som viser til et begrep (tanken) og begrepets navn (termen), Det var vel Arne Næss som brukte dette eksempelet:

  • Jeg tenker tanken ‘blyant’ mens jeg skriver ordet “blyant” med denne gule og nyspissede blyanten jeg fikk av tante Olga til jul…..

Her skiller vi mellom begrepsplan, termplan og gjenstand/fenomen.

Kvasi-synonym: Sambo & ektefelle

Flere termer som navngir samme begrep er synonymer. Det er vanlig å se begrepsplanet som et nettverk av forestillinger slik at man kan gruppere flere (kvasi)begreper sammen i sett. Der to termer viser til hvert sitt delvis overlappende sett, er termene kvasisynonyme. De står for omtrent det samme, men altså ikke helt. Samboer og ektefelle er kvasi-synonymer. I mange spørsmål er samboere og ektefeller det samme, men ikke i alle. Ektepar og ektefeller er synonyme.

Vi har også sentral- og perifer-fenomener som når en linerle kan sies å være mer typisk fugl enn pingviner og strutser. Den kan f.eks. fly. Linerla er mer fuglete enn pingvinen. Dette gjelder klassifikasjonsdimensjonene for å falle inn under et begrep.

  • Kan den fly? Neivel – da er den ikke en fugl (eller et fly).
  • Kan steiner fly? Hva med Mor Nille?

Her kan vi altså definere via klassifikasjonskriterier, vesensbestemmelse og ved opplisting. Man kan f.eks. definere undervisning som forelesning, seminar, veiledning og tilrettelegging.

Det gjøres her.

Enkelt og greit, klart og presist?

Dersom man ikke kjenner språkbruken på et område, kan det skape forvirring at lærer bruker synonymer om hverandre. Men dersom vi snakker om kvasi-synonymer er det ofte motsatt: Vi blir forvirret om noen bruker min samboer når vedkommende faktisk er vedkommendes ektefelle… Det hadde forøvrig vært mer presist å omtale de som bor sammen som nettopp det. Dette er en analytisk definisjon. I logisk forstand er den unødvendig. Den forteller oss ikke noe vi ikke visste fra før.

Men tekst må forstås i kontekst: Når man sier min sambo og ikke min mann/ kone understreker man (noen ganger) at man er da ikke gift..

Derfor blir det feil rent generelt å sette likhetstegn mellom det entydige, det ryddige og det klare. 

Bedre ord er enkel og presis. Det er lettere å være klar og ryddig i betydningen enkel hvis man har et enkelt språk, f.eks. systematisk omtaler alle par som bor sammen som ektefeller og undervisning ved å sette opp en liste over vanlige gjøremål for lærere. Men da kan man vanskelig være presis.

Vi har altså en situasjon der ryddig og klar oppfattes som synonymt med både enkel og presis. Ryddig og klar betyr følgelig to forskjellige ting. Frasen ryddig og klar er et homonym, dvs. et ord eller sammenstilling av ord (frase) med flere betydninger. Det kan skape forvirring, det.

  • Man skal gjøre det så enkelt som mulig, men ikke enklere.

Undervisningsrelatert: Undervisning, veiledning og vurdering

Her har jeg tatt for meg et avsnitt fra Arbeidsplaner for UF-personalet i Statens personalhåndbok [HTML]. Kommentarene mine er gjengitt som kulepunkter:

I denne sammenheng brukes begrepet undervisningsrelatert arbeid om læringsrelaterte oppgaver i vid forstand. Det inkluderer undervisning, veiledning og vurdering. Ut fra følgende beskrivelse må det lokalt fastsettes hvor en konkret aktivitet hører hjemme.

  • denne sammenheng avgrenser her en kontekst eller domene (gyldighetsunivers, Universe of Discourse) der de etterfølgende definisjonene er gyldige. De er også vide. Det må leses som en advarsel.
  • undervisningsrelatert arbeid defineres som synonymt med læringsrelaterte oppgaver. Vi må anta at det med den siste frasen menes læringsrelaterte arbeidsoppgaver og at dette gjelder lærere og ikke studenter. Ellers ville et problem som studenter skal løse (som en oppgave) falle inn under undervisning, og det er nok ikke meningen. Men en lærers oppgave med å lage en oppgave som studentene skal løse, f.eks. PPI-er ( pedagogisk programmert interaksjon) og POS (pedagogisk organisert samhandling) gjør det. De er undervisningsrelatert arbeid = læringsrelatert oppgave.
  • definisjonen har en indirekte og underlig måte å definere undervisning ved hjelp av læring. Det er lettere å se om vi sier arbeidsoppgaver knyttet til (forbundet med) X og arbeidsoppgaver forbundet med Y. Man definerer altså X ved Y fordi de arbeidsoppgavene som hører til X og Y faktisk er de samme. X (undervisning) og Y (læring) er synonymer i den (praktiske) forstand at de har felles handlingsrom, – formodentlig slik at lærer avleverer undervisning og studentene mottar læringen? Dette er banalt og krøkkete uttrykt.
  • Termen undervisning er utvidet med tillegget relaterte oppgaver. Disse tilleggsoppgavene listes altså opp som veiledning og vurdering. Dersom man finner en slik sammenstilling hensiktsmessig, vil det her utvikles et nytt og felles begrep, men som altså ennå ikke har fått noen betegnelse. Da er det vanlig å konstruere en frase som f.eks. undervisning, veiledning og vurdering. Dette lille krumspringet med relaterte oppgaver skjuler den egentlige “definisjonen” som må lyde: det lærere vanligvis gjør. Dette er synonymt med læringsorienterte (arbeids)oppgaver (utført av lærere) når vi altså tar med presiseringen i forrige punkt. Og det er altså å forelese, veilede og vurdere. Disse termene må så defineres…

Definisjoner:

Forelesning

benyttes om en undervisningsform som i hovedsak består av at (1) læreren presenterer (2) et fagstoff (3) for studentene (4)  i komprimert form og (5) med fokus på nøkkeltema for forståelse av det aktuelle stoffet. (6) Ansvaret for forberedelse og presentasjonsform ligger hos læreren.

  • Første ledd er problematisk i PISA-modellen og annen omvendt undervisning. Der ligger forelesningene i opptak på nettet. Definsjonen sier ikke noe om forelesning skjer i sanntid på samme sted. Den er således utdatert. OsloMet har programfestet at en skal forbedre og utvikle undervisningen. Da kan det bli problematisk å holde fast i en eldre forståelse og samtidig ønske å være lojal mot institusjonens digitale strategi.
  • 2.-5. ledd passer med PISA-modellen i det vi legger opp til at forelesning skal være i komprimert form og med fokus på nøkkeltema for forståelse av det aktuelle stoffet.
  • Definisjonen har en taus premiss om at bare lærere leverer forelesninger. 5. ledd er altså feil. Det stemmer ikke i PISA-modellen, selv om det ofte skjer at lærer er videofilmet. I PI/SHA-prosjektet er det kun en av fire lærere som gir (video-)forelesninger.

Seminar

benyttes om en i større grad dialogpreget formidlingsform, der studenter og lærere kan ha et delt ansvar for forberedelse av og bidrag til gjennomgang av fagstoff. Hovedansvaret for tilretteleggelse, ledelse og framdrift ligger likevel hos læreren.

  • Denne definisjonen er delvis korrekt, men også mangelfull. I PISA-modellen er læreverket selv og relasjonen mellom student og læreverk en viktig del av tilretteleggelsen.

Veiledning

benyttes om en arbeidsform som tar utgangspunkt i – eller legger opp til – studenters egenaktivitet og der lærerens oppgave er å initiere, respondere og rettlede studenten(e)s aktivitet som f. eks. kan være:

praktisk øving og ferdighetstrening i tilknytning til undervisningen, feltundersøkelser, laboratorieøving, prosjektarbeid
oppgaveløsning spesialoppgaver/semesteroppgaver, bachelor-/masteroppgaver
verkstedarbeid, klinisk arbeid / kliniske studier, nettbasert veiledning, 

Tilrettelegging av undervisning

Her inngår tilsyn/oppfølgingsansvar med/for datautstyr, verksteder, laboratorier, øvelsesposter, tilrettelegging for feltundervisning mv. når dette ikke utføres av andre enn de tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger. Her inngår også utarbeiding av oppgaver, og spesielt arbeidskrevende tilrettelegging i forbindelse med ekstern praksis.

  • Dette er upresise sekkeposter som grupperer sammen fenomener som ikke faller under forelesning og seminar. Her trengs større fantasi og utviklingsarbeid med tilhørende presise navnsetting. PISA-modellen definerer f.eks. seminar slik at denne termen dekker mange former for veiledning: en-til-en, gruppeveiledning, kollegaveiledning m.v.
  • Tilrettelegging har flere ansvarlige aktører enn lærer såsom emneansvarlig, studieleder samt Bokskapets og bibliotekets personale. Når man arbeider med læringsfremmende intervensjoner (i tråd med Vygotskys forestilling om den nærmeste intervenssjonssone) vil det nettopp være et indre og gjensidig forhold mellom veiledning og tilrettelegging. Ekempelvis kan lærer legge til rette for studentoppgaver på nettet for å veilede dem i dette underveis. Veiledningens karakter speiler tilretteleggingen og omvendt. Det gir lite mening å lage skott mellom de to aktivitene.
  • En ny sekkepost kommer med

Til dette punktet regnes også:

kullansvar, kontaktlæreransvar, fagansvar, pensumansvar, emne ansvar
time- og periodeplanlegging
fagmøter

Konklusjon

Definisjonene i Statens personalhåndbok gir inntrykk av å levere presisjon, – men med påført advarsel vid  som altså negerer presis. Ved nærmere undersøkelse sier de ikke noe vesentlig om læringens og undervisningens vesenstrekk. De lister opp aktiviteter som lærere stort sett driver med.

Definisjonene er trolig nedtegnet for å administrere de tilsattes arbeidstid, ikke å heve undervisningskvaliteten. Definisjonene

  • Uttrykket hverdagsforståelse og forteller hva lærere stort sett har pleid å gjøre.
  • Mangler presisjon ved å gruppere overlappende begrepsmengder i disjunkte kategorier.
  • Er foreldet hva gjelder digitale læringsformer.
  • Opprettholder en uheldig individualistisk modell og forståelse for undervisning og læringsledelse.

Den kan vanskelig brukes som autoritetsordbok i PI/SHA-prosjektet.

Legg igjen en kommentar