PISA-permutasjoner

I PISA-modellen gjøres et skille mellom

  • P: presentasjon av materiale i rik tekst (skrift, stillbilde, animasjon, video, audio)
  • I: pedagogisk programmert interaksjon
  • S: pedagogisk organisert sanntids samhandling
  • A: analyse

En kan omformulere dette som

  • pre-produksjon (P og I) utført av produsent/redaktør/forfatter
  • undervisningsintervensjoner (S) utført av lærer/undervisningsassistent
  • analyse, refleksjon, følgeforskning og intervensjonsstudier (A) utført av forsker eller reflekterende praktiker

En kan ha ulike former for indre sammenheng og integrasjon eller rolledeling i dette:

  1. [PISA]: reflekterende praksis der lærer er redaktør/forfatter, underviser og også analyserer for revisjon/forbedring
  2. [PI]-[SA] der en skiller mellom produsent av fagstoff på den ene side og lærer som analyserer, men som ikke utvikler/reviderer fagstoffet på den andre
  3. [PIS]-[A] der forskere analyserer faglærers arbeid utenfra
  4. [PI]-[S]-[A] med oppdeling av alle de tre leddene produksjon, undervisning og forskning/analyse
  5. [P]-[ISA] der presentasjoner som forelesning er adskilt fra det øvrige arbeidet
  6. [P]-[I]-[S]-[A] der alle oppgaver er serialisert og fordelt på ulike aktører

PISA-modellen er rettet mot å utvikle høy kvalitet og engasjement i undervisningssituasjonen. Da må faglærer og faglærergruppene selv være ansvarlig(e) for å utvikle/revidere det digitale lærestoffet og analysere resepsjon og bruk hos studentene sine for så å kunne forbedre dette i neste omgang.

Arbeidet støttes av lokal faglig ledelse og av de mange og til dels konkurrerende bidragene i nasjonale og internasjonale fagmiljøer.

 

Legg igjen en kommentar