100 digitale læreverk pr år!

Tida et kommet for å skalere opp faglig digitalisering. Det betyr først og fremst at tekstene blir digitale: lesningen, forelesningen og skrivingen. Det gjelder også den “rike teksten”, altså det multimediale der skrift og stillbilde suppleres med lydopptak, animasjon og video. Tekstene blir også dynamiske som betyr variasjon i form av flere veier eller læringsstier i stoffet, hyppigere revisjoner/forbedringer og ulike former for programmert interaktivitet.

Dataystemene kan i økende grad bidra inn i produksjon, analyse og respons på alt som gjøres med symboler og signaler. Dette griper dypt inn i ren administrasjon, fagadministrative prosesser og ikke minst fagene og det faglige virke som sådan. Det gjelder utøvelsen, utviklingsarbeidet, forskningen, kunnskapsrepresentasjonen, tilegnelse og formidling.

Akademisk digitalisering har altså både en administrativ og en faglig side. Det siste kan og skal ikke reduseres til det første.

10.000 studiepoeng

Ved OsloMet har vi rundt 50 bachelorprogrammer og 30 mastere.

  • Om vi digitaliserer alt fagstoff til fore/lesning og oppgaver snakker vi om tekst til rundt (30+50) x 2 x 60 = 10.000 studiepoeng. Partiet Høyre har foreslått at nasjonen skal ha dette under plogen innen 2025. Ved OsloMet krever det utvikling av 2.000 nye digitale studiepoeng pr år.
  • Om OsloMet tar ansvar for halvparten og vi henter resten fra andre, må vi selv utvikle digitaltekst til 1.000 studiepoeng pr år i 5 år. La oss si at et digitalt læreverk og tilsvarende ressurser dekker 10 studiepoeng i snitt. Det betyr 100 nye kurs pr år.

I Bokskapet har vi så langt publisert 20 med nesten like mange under utvikling. Det har tatt tid å lære hvordan. Vi vet nå at vi vil bruke opp mot 1/2 årsverk pr tittel. Det igjen betyr 50 årsverk avsatt hvert år i fem år. Med større volum, kan en spare inn noe.

Fordelt på 4 fakulteter + sentrale miljøer som DigIn og Bokskapet, må hvert fakultet altså stille med 10 årsverk. På hvert sted kan dette f.eks. være 30 kolleger som bruker 1/3 av sin tid. Noen vil meritteres som undervisere, noen blir 1.lektorer og noen gjør det som pedagogisk supplement til forskningsarbeidet for å bli professor. Digital faglig-pedagogisk virksomhet må inn i det pedagogiske grunnkurset.

Det er mye, men betydelig mindre enn de 2-300 årsverk som brukes til tradisjonell forskning hvert år.

Vær beredt! Vi er beredt.

Vi i Bokskapet og de mange andre miljøene rundt digitalt litteratursøk, medieproduksjon, studieverksted, English for Academic Purposes og skrive- og lese-opplæring  i Universitetsbiblioteket et godt i gang.

Jeg er sikker på at Digitalt Initiativ (DigIn), IT-tjenesten, OsloMet Akademiet og andre vil stemme i. Det står nå på lederne på universitets-, fakultets- og institutt-nivå.

Vi har kompetanse på flere programvarer og plattformer for elæring. De viktigste er Office 365 for gruppearbeid og produksjon av tekster i rikt format for alle, Canvas for fagadministrativ organisering og ressursutvikling i bredden og Open edX for utvikling og bruk av nasjonalt rettede, helhetlige og åpne digitale læreverk.

La oss  også gjøre dette nå.

Legg igjen en kommentar