Autor(itet) som sjangerkrav til digitale læreverk

Maragaret S. Archer skriver om hvordan folk tenker gjennom ting på ulike måter. Hun mener at hun kan finne fire former for refleksivitet [PDF]:

It appeared .. that different sub-groups of agents practised very different modes of reflexivity or forms of internal conversation:

      • (a) ‘Communicative reflexives’ (people whose internal conversations need to be completed and confirmed by others before they lead to action),
      • (b) ‘Autonomous reflexives’ (people who sustain complete internal conversations with themselves, leading directly to action),
      • (c) ‘Meta-reflexives’ (people who are critically reflexive about their own internal conversations and socially critical about effective action) and,
      • (d) ‘Fractured reflexives’ (people who cannot conduct a purposeful internal conversation, but go round in circles of ever-increasing distress and disorientation). 

Kvalitetsheving generelt, og kobling til meritterende utviklingsarbeid spesielt, krever tankevirksomhet som i b og særlig c.

I et digitalt læreverk kan en kanskje etterspore dette i teksten og i det som gjerne kalles verkshøyde:

  • ENTEN: Teksten er i bunn og grunn en samling pekere (sammenfatninger og referanser) til andres tekster. Forfatteren gjemmer seg i teksten ved stadig å vise til andre. Da kunne en kanskje heller forholde seg direkte til dem?
  • ELLER: Teksten er formet av en eller flere særegne forfatterstemmer – autorer – som har noe på hjertet og som også greier å gi det sitt egne uttrykk. For å få akademisk førstestilling eller bli merittert underviser må man (i) ha noe å si og (ii) ha evne og ferdighet til å si det i relevante medier.

Legg igjen en kommentar