Unngå helgarderende (og moraliserende?) støy

En kan gjerne bruke denne tegningem som eksempel på et godt læringsobjekt:

Tegningen inviterer til ettertanke. Den kan inngå med andre komponenter som spinnes til en rød tråd for hvordan studenter kan bli bedre lesere.

Her er et eksempel som bygger på det foregående. Jeg synes ikke denne er fullt så vellykket. Det er for mye her. Man må pugge for å få noe ut av den.

Noen ganger må en riktignok bruke læremetoden pugg som når en skal kunne gjengi alle knoklene i skjelettet i anatomi-faget.

På samme måte måtte konduktøraspirantene i 1980-tallets NSB kunne alle jernbanestasjoner på alle togstrekninger i Norge på rams, – i begge retninger. Pluss de buss- og fergeruter som korresponderte. Det var nyttig og ga en bedre tjeneste til de reisende. Kunnskap om godstransport av levende kyllinger med dampdrevet lokomotiv over langfjella vinterstid gjorde ikke det, selv om det også sto på pensum. Banen var elektrifisert og kyllingene var allerede temmelig dypfryste der de ble kjørt med lastebil.

Må man pugge god lesestrategi?

Det er såre enkelt å sette opp smørbrødlister om hva studenter burde og skulle gjøre. Men dersom slike meldinger ikke blir fanget opp og bearbeidet av studentene er de ikke informasjon, men støy.

Som en visuell sammenfatning av videopresentasjoner kunne dette likevel fungere, spesielt hvis stoffet var fordelt i de fire kategoriene, før, under og etter pluss de ulike lesemodi.

Men det kunne kanskje også bli for vidløftig?

 

Legg igjen en kommentar