Del på kunnskapen! Fritt!

I et innlegg i avisa Khrono (https://goo.gl/zyfbXv) peker Kari Skrautvol på sentrale problemstillinger. Vi bør her konkretisere og utforme bærekraftig policy.

En nøkkel gjelder hva en velger av disse tre alternativene:

  1. Skal lærere på alle stillingstrinn selv ha hånd i hanke med det å digitalisere egen faglig aktivitet?
  2. Skal digitalisering settes ut til ansatte spesialister på lønn fra institusjonen? Eller
  3. skal en kjøpe lærestoffet av private aktører i markedet?

Alle tre tendenser finnes og styrker seg. De vil møtes i skarp konkurranse eller med ulike former for blandingsmodeller.

Et annet valg gjelder disse to alternativene:

  1. Skal det fagsiden skaper eies og forvaltes av institusjonen som privateiendom som selges i markedet? .. Eller
  2. Skal fagstoffet vårt – enten det er forskning eller lærestoff – forvaltes av institusjonen for fri tilgang (Open Access) f.eks. via CC/Creative Commons-lisens?

Det siste er det kommende universitetsbibliotekets ønske.

Dette kartet tegnes nå. En står i fare for at det blir etablert praksis her nærmest før faglig side er blitt seg bevisst alt kruttet som ligger i disse borehullene.

Et eksempel er det læreverket i anatomi og fysiologi som er publisert i Bokskapet. Det har over 70 miniforelesninger på video og mye annet verdifullt materiale. Det ble brukt av 1.400 studenter og lærere ved HiOA forrige år. Nye kull vil bruke det framover.

Dette fagstoffet er av verdi for rundt 6.000 studenter årlig på landsplan og har følgelig et potensielt nedslagsfelt hos 20-30.000 sykepleierstudenter og andre i helsefagene. I Helse Sør-Øst jobber det nær 180.000 mennesker som har stort opplæringsbehov i jobben de kommende årene.

I Bokskapet (https://bokskapet.hioa.no/) har vi lagt opp den linje at de læreverk vi publiserer skal følge CC-lisensen

  • navngivelse
  • ikke-kommersiell
  • dele-på-like-vilkår.

Navngivelse betyr at den som bygger videre på dette materialet, f.eks. kolleger ved et annet universitet, må oppgi kilder som de opprinnelig forfattere, redaktører og utgivere. Det åpner godt for framtidig meritteringssystem. At den er ikke-kommersiell betyr at ingen, ei heller HiOA, kan ta betalt for studentenes bruk av ressursene. At en må dele på like vilkår betyr at den som bruker deler av materialet inn i egne læreverk og kompendier må videreføre denne lisensen, dvs. gjøre også det de selv produserer åpent tilgjengelig uten betaling.

Det fører for langt å argumentere detaljert for hvorfor dette er så viktig. Men helt kort:

Dersom fagsiden, studenter og profesjonsutøvere vil styrke sin strategiske stilling i utdanningssystemet under digitale vilkår vil det være slike løsninger – ikke privatisering – som er svaret.

Felles kunnskap! Del den fritt!

Legg igjen en kommentar