Kraftig vekst for Open edX i 2017-18. Hva med OsloMet?

Da direktøren for edX, Anant Agarwal, holdt foredrag for Open edX-konferansen i Madrid i 2017, kunne han fortelle at systemet var installert på 800 sites. Da konferansen ble holdt i Montreal, Canada i mai i år var tallet fordoblet.

Kombinasjonen av edX og Open edX utgjør nå den største elæringsplattformen i verden og har 1800 ulike kurs. Her er vekstkurven for antall installasjoner og antall kurs fra oppstarten i november 2014. OsloMet hadde sin første installasjon på lufta i august 2015.

Utvikling av antall installasjoner i rødt og antall kurs i blått for Open edX i perioden 2014-2018.

Her kan vi kanskje ta utgangspunkt i partiet Høyres landsmøtevedtak fra april 2018 [PDF]:

Ved OsloMet har vi omlag 50 bachelorutdanninger, nesten 30 mastergrader og 6 Ph.D.-programmer. La oss forenkle litt ved å anta at vi ikke tar med kringkasting av forelesninger (som kan ligge i ordlyden i vedtaket over) og  så regne med at ..

  • 3-årig bachelorprogrammene har et halvt til ett års praksis slik at det er to til to og et halv år med organiserte kurs.
  • 2-årige mastergrader har ett og et halvt år med kurs og et halvt år til masteroppgave
  • doktorgrader har inntil et år med relativt standard kurs som kvantitativ og kvalitativ metode samt vitenskapsteori

Et års arbeidsinnsats med kurs svarer til 60 studiepoeng ECTS (European Credit Transfer System). Vi kan anslå kursporteføljen til å være 60*((50 x 2.5) + (30 x 1.5) + (6 x 1)) = 10.560. Om vi runder ned, sitter vi igjen med et behov for kursmateriale som dekker 10.000 studiepoeng.

Om et kurs lages for å dekke 10 studiepoeng i gjennomsnitt, dvs. 300 timers studentarbeid, snakker vi om 1.000 kurs. Vi kan tenke oss at dette dekkes inn ved

  • 1/4 blir oversatt fra åpne internasjonale kilder
  • 1/4 leveres av forlag basert på institusjonelle lisenser
  • 1/2 utvikles av de norske utdanningsinstitusjonene selv

Av et slikt regnestykke kan vi tenke oss at institusjoner med omtrent samme fagprofil som OsloMet dvs. sykepleie og andre helsefag, lærerutdanning på ulike nivåer og ingeniørutdanning vil publisere 500 åpne kurs. Om OsloMet tar på seg å lage halvparten og henter inn de øvrige fra andre universiteter og høyskoler, bør det altså lages 250 kurs fram til 2025, dvs. 35-50 pr år.

I 2017 publiserte Bokskapet ved OsloMet litt over 20 læreverk og kompendier. De fleste dekker ikke 10 studiepoeng, men et slikt måltall er ikke uoverkommelig.

  • Ved å stille opp et tydelig mål og ikke rote det til internt, kan en altså godt se for seg at OsloMet kan levere på en bestilling om vegg-til-vegg-dekning av digitale læreverk og andre undervisningsressurser.

En intensivering her blir trolig offisiell norsk politikk i neste stortingsperiode. Som antydet over kan Høyres vedtak tolkes slik at

  • det offentlige oppmuntrer til at læremateriell legges åpent tilgjengelig
  • det offentlige krever at alle forelesninger kringkastes (strømmes) på nett

Det siste er en så upedagogisk og styrete løsning, at et slikt krav vil sette fart i omdanning av forelesning til kortere, mer målrettede og læringsfremmende opptak. Dette er et kjernepunkt i PISA-modellen.

Anant Agarwals keynote:

Legg igjen en kommentar