Læringsobjekter og læreverk

I arbeidet med Bokskapet ved OsloMet har vi oppnådd et viktig framskritt i forhold til det allmenne engasjement i LMS (Learning Management System). Dette kan kanskje best forstås som et bevisst valg mellom

  • utvikling av løsere, mer tilfeldig og mer lokalt definerte samlinger av digitale læringsobjekter.
  • utvikling og offentlig publisering av helhetlige og nasjonalt rettede digitale  læreverk.

Bokskapet er opprettet fordi vi tror at det er i OsloMet sin beste kortsiktige og strategiske interesse å opprettholde og bygge ut det siste. Dette publiseringsarbeidet er naturlig nok forankret i Universitetsbiblioteket i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.

Samling av læringsobjekter

Et læringsobjekt kan være et kort opptak (audio, video), et stiilbilde, en animasjon, en quizz osv.

Fordelen ved å lage enkeltstående læringsobjekter eller sette noen av dem sammen til læringssti for lokale behov er at inngangsterskelen kan settes lavt. En kan arbeide inkrementelt. Mange enkeltlærere lager kanskje et videoopptak den ene måneden, en quizz den neste osv.

Ulempen er at dette spontant gir for lite fokus og for svak framdrift. Det skyldes den mer tilfeldige eller fagadministrativt strukturelle logikk som følger av dagens dont som lærer. Det er erfaringsvis også en tendens til å lukke dette til for bruk så materialet holdes innafor den enkelte klasse og det enkelte kull. Gjenbrukseffekten kan da bli for lav. Kvalitetssikring blir mer tilfeldig og voluntaristisk.

En kan motvirke dette ved kampanjer og ekstraordinære administrative tiltak eller mas. Det skal korrigere for det spontane pådriv og etablert systemlogikk. Erfaringsvis er det en dårlig løsning.

Læringsobjekter i Units DLR (Digitale LæringsRessurser)

Samling av læreverk

Fordelen med å utvikle digitale læreverk er at en arbeider helhetlig som redaksjon. Man retter innsatsen mot undervisningsfaget slik det kan praktiseres nasjonalt og internasjonalt. Det gir et manifest uttrykk for emnet og fagdidaktikken. Likhet og forskjell til det eksisterende forlagsregimet er formulert i bl.a. PISA-modellen.

Det gir også lokal faglig ledelse som emneansvarlige, studieledere og instituttledere et høvelig redskap for å heve faglig og fagdidaktisk kvalitet. Samlinger av dynamiske faglige læreverk gir seg lettere til det å utvikle faget institusjonelt, nasjonalt og internasjonalt.

Ulempen er at slike publikasjoner krever mer omfattende og fokusert arbeid. Det er mer ressurskrevende på kort sikt.

Samling av læreverk i Bokskapet.

Strid eller samarbeid?

Institusjoner som OsloMet og NTNU støtter begge tilnærminger. Ved OsloMet er inkrementell utvikling organisert i Canvas. Ved NTNU brukes Blackboard på denne måten. Begge steder lages det helhetlige digitale læreverk i Open edX.

Her kan en se for seg to mulige utviklingsveier:

  • Vi legger arbeidet med å publisere helhetlige læreverk til side for å fokusere på større bredde i produksjon av lokale læringsobjekter. Digital dokumentkompetanse overføres til dette formålet.
  • Vi viderefører og styrker tosporsløsninger der læringsobjekter i begge tilnærmingsmåter gjøres tilgjengelig for det annet spor. Samtidig opprettholdes et særegent grep om å publisere helhetlige læreverk der en velger og (videre)utvikler det beste blant læringsobjektene.

Det første kan fort føre til åpen eller mer tildekket strid for å dominere og avvikle publiseringslinja. Ved OsloMet betyr det å avvikle Bokskapet og tømme universitetsbiblioteket for framtidsoppgaver eller å omgjøre til et verksted for produksjon av læringsobjekter.

Det andre åpner for gode, transparente og strategisk rettede samspill. I Oslo Met betyr det at DigIn og Bokskapet gjensidig erkjenner hverandres eksistensberettigelse og støtter hverandres agenda.

Bokskapet bruker mye tid på kompetanseutvikling. Da kan vi bidra til prosjekter i tråd med formålet. Dette gir også en ferdighet som andre ønsker seg. Fra en synsvinkel er det naturligvis hyggelig at andre gjerne vil ha tak i denne kompetansen. Nøkkelspørsmålet er hvordan man forholder seg til knapphet her. Vi har to hovedalternativer;

  • felles bidrag til å utvide kompetansegrunnlaget – vinn/vinn-logikk
  • “røvertokt” mot andres kompetanse og arbeidsressurs – nullsum-spill

Svaret bør være å bygge opp og utvide produksjonsferdighet i begge spor. Et gratis online-kurs KameraKlar ble publisert for dette formålet. Det står som et praktisk alternativ til det å raide andres kompetanse.

Behov

Diskusjoner om dette kan noen ganger føres med henvisning til brukernes behov. I Bokskapet er vi naturligvis opptatt av å imøtekomme dem. Vi mener samtidig at behovsargumenter mer prinsippielt sett er problematiske.

  • Har verden behov for Facebook, – egentlig?

Det eksisterer jo både lokale, institusjonelle, nasjonale og globale behov. Noen er opptatt av umiddelbar behovstilfredsstillelse, mens andre opererer mer langsiktig osv. Behovsdiskusjoner blir altså lett vidløftige og en stråmann for andre agendaer. Det er lurt av OsloMet å engasjere seg i å utvikle nasjonale digitale læreverk nå.

Den kompetansen vi møysommelig bygger opp i Bokskapet er utviklet for Bokskapets primære formål. Her står oppgavene i kø.

Vi bidar også gjerne til å spre erfaringene og kvalifisere flere instruktører i det å utvikle læringsobjekter. Et dagsaktuelt eksempel er bidraget vårt til publiseringsferdighet i Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

Ta gjerne kontakt for å finne ut hvordan vi kan organisere slikt samarbeid!

Krevende arbeid

Dette er også krevende arbeid. Fra Bokskapets side tenker vi at de relevante miljøene og institusjonene må vise vilje og evne til å sette av tid til å utvikle egne ferdigheter. Man kan ikke administrere seg ut av dette.

 

Legg igjen en kommentar