Ikka hva, men hvordan

Munnhellet

jeg tror det ikke før jeg ser det

har fornyet aktualitet. Global oppvarming blir “sant” når Middelhavslandene har 40+ i dagtemperatur, et isstykke på størrelse med Vestfold brekker av i Antarktis og Oslo blåser bort. Det er erfaringsbasert. Forskningen teller mindre.

Så også med kunnskapsproduksjon og digitalisering. Endringene i arbeidsmarkedet som følge av innvandring, konjunkturer og ny teknologi trer fram når middelklasseungdommene ikke får sommerjobb.

Den pågående digitalisering av arbeidsmarkedet ble godt analysert rundt 1980. Denne forståelsen ble utbredt i samfunnselitene da temaet ble reist med tyngde på det 46. World Economic Forum i Davos i 2016.

Även om den industriella digitaliseringen har tagit flera av oss på sängen, så kan ingen kan ha undgått den tyska regeringens initiativ för den fjärde industriella revolutionen – Plattform Industrie 4.0. [HTML]

Dette blir gradvis tydeligere i høyere utdanning også. Det er ikke emneområdene – hva en underviser som er den primære utfordring, men hvordan. Vi trenger fortsatt lærere, sjukepleiere og ingeniører. Men de kan ikke utdannes for livet. Det blir for passivt med forelesninger og trykte læreverk.

Perspektiv

Institusjonene for høyere utdanning har en forhistorie som strekker seg tilbake til 1100-tallet selv om en jo finner eldre varianter som den greske og senere romerske skholḗ.

Grafen viser antall nye institusjoner på verdensbasis (i USA og verden forøvrig) hvert hundreår siden år 1200. Kilde:

Det amerikanske college-systemet vokste raskt på 1800-tallet, mens resten av verden så en kraftig økning i antall institusjoner gjennom det neste hundreåret. Det skjedde  etter 2. verdenskrig og særlig i perioden 1960-80. Deretter har ikke antall institusjoner økt så mye, men studenttall pr enhet fortsatte å stige.

I Norge er antall institusjoner nå på vei ned igjen. De slås sammen så vi ikke lenger har en høgskole på hvert nes.

Dagens utfordringer

Høyere utdanning er arbeidsintensivt. Når andre deler av økonomien teknifiseres og automatiseres, blir lønnskostnadene i slike sektorer dominerende. Det er manglende kontroll med lønningene som merkes på lommeboka.

Digitalisering er et forsøk på å stagge denne relative utgiftsveksten. Minst like viktig er at studentene må forberedes til et digitalisert arbeidsmarked i rask endring.

Til det kommer et annet strategisk element: I et overmettet tekstlig samfunn er ikke tekstlig kunnskap det den var. Noen lærere beklager seg f.eks. over at studenter googler det de nettopp sa og kommer med intrikate spørsmål. Hva er galt med det?

LMS-historie på 10 sekunder

PLATO-systemet fra 1960-tallet var den første generelle programvaren for elæring. Dette er generasjon 1.

I tillegg til den filosofi-historiske referansen står bokstavene i navnet for Programmed Logic for Automatic Teaching Operations. Det inneholdt mange ulike deler som diskusjonsgrupper, pratekanaler og flervalgstester. Det hadde et innholdssystem (Content Management System) og en brukerdatabase for håndtering av studentene (Learning Managment System – LMS).

Fra årtusenskiftet fikk flere andre systemer større gjennomslag, f.eks. Blackboard, Moodle og Fronter (i Norge). Betydningen av Learning Management System ble da forandret. LMS ble navnet på hele pakka av funksjonalitet som nevnt over med tillegg av nye ting som epost og editorer for innholdsproduksjon. Dette er generasjon 2.

I Norge forhandlet Uninett gjennom 2016 fram en felles avtale for UH-sektoren for LMS-et Canvas fra firmaet Instructure og et par andre. Denne og lignende løsninger representerte fornyelse da den kom, men er idag konserverende. I Norge går vi varsomt fra LMS versjon 2 til 2.5.

Driverne i høyere utdanning.

En bør lete andre steder. Det gjelder særlig det firmaer som Microsoft, Google, Amazon, IBM og Facebook driver med.

Der legges det mye arbeid i å utvikle allmenne samhandlings- og produksjons-løsninger med støtte i et begrep om sosial graf med noder (personer, tekster, programvarer) og kanter (relasjonene mellom dem). Dette henter inspirasjon fra moderne systemteori og nettverksmodeller som har vist seg å gi god forklaringskraft og større framdriftsevne enn det byråkratipregede hierarki. Det er altså ikke først og fremst et politisk, men et økonomisk argument som teller her.

Det skjer samtidig som feltet for maskin-læring (en gren av Ai, Artificial Intelligence) har hatt gjennombrudd. Dette er tema for utallige artikler og lå til grunn for Davos-møtet. Se denne fra Forbes [HTML].

En diskuterer hva slags innslag dette får i arbeidsmarkedet på relativt kort sikt. Noen jobber (som bokholder) forsvinner, mens andre jobber (som lege og sjukepleier) endres på betydelige måter.

Ny undervisningskultur

Høyere utdanning er historisk konstruert for å motsette seg forandringer som følge av ytre påtrykk. Da Hernes oppfordret til (frivillig) samarbeid skjedde lite. Det var da Høyre satte makt bak innstillingen til tidligere rektor Stjernø (SV) at det ble vei i vellinga:

Du kan velge hvem du vil slå deg sammen med. Men ikke at du skal slås sammen.

Digitalisering skal her (foreløpig) skje inkrementelt og i randsoner av virksomheten. Avvergemekanismene er mange. En ser teknologien som bare et verktøy.

Utfordringen er at det nå er behov for en dyptgående endring i institusjonell kultur. Det skjer ikke gjennom tusen små skritt,- en video av gangen.

 

For å forberede seg på automatisering og endringer i arbeidsoppgavene, må utdanningssystemet selv gå med åpne øyne inn i automatisering og endring av egne oppgaver. Det krever helhetlig tilnærming med omlegging av The Grammar of Schooling.

En praktisk politikk er her å digitalisere noen komplette kurs og emner vegg-til-vegg med tilpasset didaktikk og organisering. De kan brukes som erfaringsgrunnlag og eksempler for endring på bred front.

Men dagens policy er å erstatte et foreldet LMS med ett som riktignok er pusset opp, men som bygger på samme grunnlogikk som det forrige. Det historiske perspektivet mangler.

Det vil feile hvis en ikke tar inn over seg at dette kun er en kortvarig løsning.

Legg igjen en kommentar