Canvas og Open edX: Ulike sjangre – ulik resonans

Da Canvas ble lansert i 2008 var det en  modernisering av datidas LMS (Learning Management System).

Når systemet nå i 2018 tas i bruk i store deler av UH-sektoren i Norge er det fler som spør seg: Hva med andre løsninger som Open edX, Office 365/LinkedIn Learning, Blackboard og Difi’s Moodle?

En digitalt orientert instituttleder sa det slik:

Når jeg skal se for meg alle kursene vi organiserer, hvordan passer da Open edX inn i strukturen?

Til det kan en kanskje svare:

– Det er enkelt nok å integrere Open edX-kurs som Canvas-modul, men det viktige ligger ikke der. Det ligger i forskjellen mellom det å administrere lokale utdanningsprogrammer og det å utvikle faglige og fagpolitiske løsninger på nasjonalt nivå. Logikken i de to perspektivene er ulik.

– Kostnadene for digitalisering er også for høye til å kunne dekkes lokalt. Og hvorfor skulle en nå det? Fag er først og fremst nasjonalt og internasjonalt. Lokale rammer bryter gradvis sammen.

Nå utvikles det parallelle og ulike digitale studieopplegg som bygger på eller drives av lokal studieadministrativ tenkning og vane. Nettstedet Utdanning.no lister f.eks. opp over 30 tilbud om sykepleierudanning i Norge. Flere av dem er under samme institusjonelle hatt, men er delt i heltid, deltid og på distanse eller skjer på ulike steder.

I et LMS, som Canvas jo er, blir nettsidene for det enkelte kursopplegg organisert i tråd med tidslinja for kurset gjennom et eller to semestre. Vi kan også dele opp innholdet i tråd med arbeidstypologi som forelesning, individuelle og kollektive oppgaver, teoretiske og praktiske oppgaver osv. Vi kan ordne i henhold til læringsmål og utbyttebeskrivelser. Kanskje legges pensumliste for statarisk og kursorisk lesing til grunn eller man bruker en emnemessig klassifikasjon etter teoretisk modell eller idehistorisk tidslinje. Osv.

Utdanningsmiljøene som nå ruller ut Canvas vil bruke 2018-2020 til å komme i flyhøyde med å lage dette. Først bygges kursstruktur. Så fylles strukturene med innhold som forelesningsnotater, Word- og PDF-dokumenter, Powerpoint-presentasjoner, videoforelesninger, timeplaner, øvelsesoppgaver, innleveringsfristet osv.

Det viser seg krevende nok å lage ensartede strukturer mellom fag innen den enkelte utdanning det enkelte utdanningssted.

Etter en tid, f.eks 2020-22, vil det komme krav og ønsker om gjenbruk av det som til da er laget. Det medfører mye kaffe med wienerbrød.

Vi har jo god erfaring med tidligere forsøk på samordninger. De ulike fagmiljøene mener sterkt om egne strukturer og tekster og om personlige ellet lokale perspektiver. Vi har alle våre kjepphester.

Ikke minst: Hvem skal eie det og få p(o)engene?

Satt på spissen kan slike samordningsprosesser ligne på lokaliseringsdiskusjonen om nytt sykehus mellom to kommuner i samme fylke: Hvis ikke vi får det, skal ingen ha det!

En annen sjanger

Gjort på riktig måte kan vi unngå dette. Vi som arbeider med Bokskapet ved OsloMet er så frekke at vi tror at vi gjør det.

Microsoft læringsressurser er her klassifisert som kurs, læringsstier (= flere kurs), arrangementer (“billett, – ikke bok”) og tradisjonelle bøker.

Det skjer ved å lage nasjonalt rettede digitale læreverk fra dag en. De skal ikke bygge på eller lages for en bestemt studieadministrativ struktur, men heller følge en indre faglig logikk. De skal være læreverk. Det kan tilpasses ulike lokale strukturer og bruksmåter i Canvas, Blackboard og Office 365 osv. i etterkant. Vi unngår lock-in som vi vet vil føre til høyere kostnader når kundene først er på kroken.

Samtidig foreslår vi ett overordet bruksmønster i det vi har kalt PISA-modellen som bygger på logikken i reflekterende praksis. Vi sikter mot fleksibilitet mellom studieprogrammer, institusjoner, geografisk plassering og nasjonale grenser, f.eks. med flerspråklig versjonering.

Ulik resonans

Termen resonans brukes om hvordan lyd og følelse har gjenklang, harmonerer og samspiller i fysiske og sosiale omgivelser. Her bruker vi dette som metafor for hvilket miljø som best harmonerer med utvikling av digitale kurs i hhv en studieadministrativ og en dokumentfaglig kontekst.

  • Kursopplegg i Canvas-systemet har passet godt inn som arvtaker etter Fronter. Her kan alle bli med og lære mye om å administrere egne klasser og kull digitalt; og om hvordan forelesninger og klasseromsundervisning kan bygges på toppen av dette. En beveger seg med tydelige, men ikke så store skritt bort fra det å sette strøm på papiret. Dette er for mange en god løsning i dag.
  • Kursopplegg i Open edX er i utgangspunktet laget for digitale betingelser. They are born digital. De kan godt bygges inn mot et LMS. EdX-kursene skal likevel harmonere mer med utdanningsformer og arbeidsliv slik dette synes å ta form gjennom 2020-30 årene. Eksempelvis har regjeringspartiet Høyre nå et landsmøtevedtak (fra april 2018) at alle nødvendige læreverk i høyere utdanning skal foreligge åpent og gratis for alle på nett i 2025. For å nå et slikt mål bør vi starte i går. Bokskapet var på lufta i 2015.

Vi gjør her et skille mellom administrativ tekst som regler for opptak og eksamen, arbeidstid, formålsbeskrivelser osv. og den faglige tekst i utvidet forstand slik at den dekker skriftlige, multimediale og programmerte framstillinger av hvert enkelt fag. I en mellomposisjon finnes den fagadministrative tekst som forener reglement og faglighet. Striden mellom et LMS som Canvas og et CMS (Content Management Sydtem) som Open edX kan da forstås slik:

  • Hvordan plassere det fagadministrative i forhold til en etablert og institusjonalisert administrativ logikk på den ene sida og en nasjonalt og internasjonalt rettet fagdidaktisk logikk på den andre? 
  • Hvordan vekte mellom administrasjon og bibliotek i den digitale transformasjon av det faglige?

Bokskapet og PISA-logikken er forankret i det fellesfaglige, dokumentalistiske og tekstlige representert ved Universitetsbiblioteket. Vi er opptatt av dokumentproduksjon for læring. Vi ser det digitale dokumentet som bærer og manifestasjon av det faglige og fagdidaktiske for en ny tid. Det skjer i samarbeid med fagfeller og studieledere. Det skjer også i rammen av institusjonell og fler-institusjonell struktur og ledelse.

Vi tror det gir et godt utgangspunkt for å innfri kravene til digital faglighet de kommende år.

Open edX-kurs i Bokskapet er sant Open Source og har ingen lock-in-mekanismer. De er velegnet for å posisjonere OsloMet for nasjonalt og internasjonalt utdanningssamarbeid. Det gjelder både strukturerte og åpne utdanningsløp, – hhv blended mode og MOOC.

Det vi kan kalle bytte-enheten eller valutaen som vi utveksler i dette samarbeidet er særlig det digitale læreverk som sådan eller subsett av dette.

Vi foretrekker nasjonalt samarbeid, men rigger oss også institusjonelt for å kunne møte skarpere konkurranse om gode studenter, lærere og lederskap dersom det viser seg nødvendig,

 

Legg igjen en kommentar