PDT (Politikkens Digitale Tåketale)

Denne reportasjen i Khrono forsto jeg lite av. Men det er vel tåken som er på vei.

Høyres landsmøtevedtak var klart nok, Det sikter inn på kommende ti-år, – 2025 for å være presis:

Visjonen er at all kunnskap skal gjøres digitalt tilgjengelig for alle innen 2025. Det innebærer å legge ut forelesninger, forskningsmateriell og læremidler for alle som ønsker å følge det. Det skal ikke bare være tilgjengelig for studenter som er innrullert, sier Frølich til Khrono. https://bit.ly/2IESOrs

Det vi holdet på med *nå* er å gjøre forelesninger om til læremateriell og publisere det gratis tilgjengelig for alle i Bokskapet i Universitetsbiblioteket ved OsloMet – storbyuniversitet på https://bokskapet.hioa.no. Løsningen driftes av Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning.

Det er noe ganske annet enn å skru på videokameraer i timen, selv om vi gjør det også.

Det er å omdanne eller “remediere” fagstoffet.

Vi skriver ned de retoriske og didaktiske spørsmålene sammen med de riktige og de vanligste feilaktige svarene i digital form. Disse presentasjonene og “pedagogisk begrunnede interaksjonene” samler vi i gjennomarbeidede digitale læreverk.

Studentene får rik anledning til å engasjere seg og teste seg (i steden for å bruke eksamen som kostbar selvtest før konte-eksamen).

Lærere og studenter gis rik anledning til å finne ut hva som er forstått og hva som må forklares bedre. De gjør det *før* timen, så timene kan brukes bedre. Det styrker utviklingen av egen læringsstrategi. God investering!

Nå må vi gjøre mye av dette for hånd og det tar tid. Lenger ned i gata kommer AI (maskinell læringsanalyse, “artifical intelligence”) som bistår med utformingen. AI tar ikke over. Tenk mer på det som å bruke ordrettingsfunksjon og Google Translate.

Men aller først kommer altså tåka og angsten. Lærebokforlagene et ikke så happy nå, men vil snu og bidra.

Lærerstanden på universitetene må belage seg på å velge ett av to: Enten å bli løsarbeidere (“adjuncts”) som i USA der snart 3 av 4 sjonglerer dårlig betalte kortidskontrakter for ett og et semesterkurs av gangen. Eller å delta som “medeiere” i teknologiske endringsprosesser der samspillet med studentene online og offline går dypere, er morsommere og mer relevante. Det skal ikke undervises mindre, men mer og annerledes.

OsloMet kan gå opp i tet, – gjerne med andre..Kanskje vi får drahjelp fra politiske partier også?

Legg igjen en kommentar