Å tilegne seg akademisk merverdi

Når en digitaliserer utdanning skaper det rike digitale spor. Datasystemene kan registrere hva, hvor og når studentene leser og hvordan de svarer på selvtester. Slike digitale spor fra mange slags online aktiviteter brukes av verdens største firmaer som Google, Microsoft, Facebook og Alibaba. De brukes også av statlig overvåkning slik Snowden dokumenterte. EU’s GDPR-direktiv skal sikre bedre personvern.

Online forelesninger

Når studenter ser på videoforelesning kan programvaren fange opp hvor lenge de følger med, hvor ofte man ser en sekvens om igjen osv. Diagrammet nedenfor viset studentenes video-titting i 5-sekunders-segmenter. Etter 2 minutter og 20 sekunder faller interessen merkbart. Her må en enten kutte eller forbedre innholdet. Videoen er tilgjengelig på YouTube.

Når en supplerer slike data med dialog og andre undersøkelsesmetoder sammen med sine studenter får lærer et godt innblikk i hvordan online-forelesningene fungerer.

Selvtesting

Vi kan registrere feil og riktig svar på digital oppgaveløsning og hvor lenge studentene arbeider med hvert problem. Brute force-taktikk kan f.eks. gå ut på å svare overflatisk eller nær tilfeldig på flervalgsspørsmål. Da kan en noen ganger holde på med raske klikk til en treffer riktig

For å motvirke dette har jeg noen ganget latt alle eller ingen svar være riktige. Da kan en slik strategi feile (inntil trikset er avslørt).

Jeg har analysert slik oppførsel anonymisert. Det ser ut til at brute-force-studenter bruker kort tid på hver oppgave. De tenker ikke så nøye gjennom spørsmål og svar. Med 2-3 lurespørsmål bremses de likevel opp. Det ser her ut til at ettertenksomme studenter bruker noe mer tid på hver enkelt oppgave. Likevel bruker de mindre tid totalt sett.

Akademisk merverdi

Data fra læringsanalyse kan brukes til å forbedre undervisningen. Dette er en viktig nytteverdi. De kan også brukes til å øke markedsverdien eller bytteverdien til både lærestoffet og til læreren.

  • Det første skjer gjennom økt etterspørsel ellet bedre pris i markeder for læremidler.
  • Det andre skjer via det en gjerne kaller lærerens tilegnelse av kulturell kapital. Han eller hun forbedrer sitt potensiale til karriereutvikling, opprykk, økt kollegial anseelse og mer interessante oppgaver.

En kan ofte omsette kulturell kapital i pekuniære ytelser som når dosentur etter opprykk lønnes bedre enn 1.lektor. En merittert lærer får også merkbart påslag i lønn og andre goder.

Tilegnelsen

Her kan det derfor oppstå strid om tilegnelse og bruksrett. Kommersielle utgivere av digitale læringsressurser vil gjerne ha hånd om de klikk-data som studentene genererer. Det vil nok gjerne lærere og forskere også.

I Bokskapet ved OsloMet publiserer vi digitale læreverk i tråd med PISA-modellen. Den er eksplisitt basert på at lærere fungerer som redaktører og forfattere. De er også analytikere og kan bruke data som skapes gjennom arbeidet. De bruker det til å forbedre undervisning, men kan også styrke egne karrieremuligheter.

Etikk og pragmatikk

Derfor har vi lagt inn en etisk og praktisk mekanisme som går ut på at læreverkets redaktør har bruksrett til data som genereres gjennom bruk i inntil tre år fra første publisering. Deretter faller klikk-data i helt anonymisert form i det fri.

Dette har en etisk, en faglig-pedagogisk og en økonomisk dimensjon:

  • Den etiske dimensjon er godt illustrert i eventyret om den lille røde høna. Den som sår, høster, kverner og baker må selv være den første som får spise.
  • Den faglig-pedagogiske dimensjon ligger i at det til syvende og sist er lærers kvalifiserte samhandling med studentene som sikrer godt læringsutbytte. Den umiddelbare nærhet mellom undervisning, analyse og revisjon av læreverket gir en sterk tilbakemeldingsløkke og følgelig et godt potensiale for forbedring,
  • Den økonomiske dimensjon ligger i at arbeidet med digitalisering er så omfattende at institusjonene ikke har råd til å betale det fullt ut hvis det skal skje direkte i rede penger. Da vil motivasjonssystemer som merittert lærer og stillingsopprykk være funksjonelle alternativer. Det foregående punkt spiller også inn her i det institusjonene sparer mye økonomisk på god gjennomstrømming og at færre slutter underveis.

Lærer-redaktøren kan selvsagt ha stor nytte og glede av bidrag fra forskere og kommersielle leverandører på disse premissene.

 

Legg igjen en kommentar