Å lede=gå foran

Forelesningsnotatene er overført til skjerm, men ikke foreleserne. De står ved siden og snakker om det som står der.

Nå må de selv gå inn i skjermen med video og radiostemme. Da blir forelesningen som helhet digital og kan brukes fleksibelt og mer uavhengig av tid og sted.

Det betyr på ingen måte at lærer slutter å undervise. Noen forelesere synes det er fint og kaster seg ut i det. Mange nøler. Det er som med overgang fra teaterscene til stumfilm og fra stumfilm til lyd. En må beherske et nytt medium.

De færreste får det til det på første forsøk. Som med alt annet fordrer det øvelse. Lærere kan også være urolige for å miste kontroll:.

  • Hvis jeg er på video, trenger de jo ikke virkelige meg til å forelese lenger.
  • Kanskje sier jeg noe dumt. Hva vil kollegene si?

En fordel med å digitalisere forelesningen er å bygge opp kollegabasert og studentnær kvalitetsutvikling. PISA-modellen og Bokskapet er forsøk på å få til dette.

Lærere deltar i et øvelses- og utviklingsrom der de oppnår kontroll over egenforandringen med hensyn på digitaliseringens krav. Det er over 900 lærere ved OsloMet.

Overgangen fra forelesning live til forelesning på boks er en kjernefunksjon i digitalisering av undervisning. Det berører strukturen i utdanningsinstitusjonen med konsekvenser for forelesningens karakter, timeplan og rombehov, jobbutforming og didaktikk, – og ikke minst ledelse.

Lederes viktige funksjon er  å gå foran som eksempel og å sette i verk konkrete organisatoriske tiltak i forlengelsen av det: – Slik gjør vi det her. Endret lederatferd i linja gir umiddebar effekt.

I 2017 holdt Microsoft et salgsseminar for engasjerte kolleger ved OsloMet. Vi spurte om hva som virket i digitaliseringsarbeidet. Svaret var kort og greit:

. Microsoft arbeider med dette over hele kloden. Det er en ting som virker og det ser vi overalt der vi er. Glem alle tiltak, prosjekter og programmer. Det som virker er at ledelsen går foran.

Legg igjen en kommentar