Riktig vel bevart

I digitalisering av høyere utdanning har en fokusert på å etterligne klasseromsaktivitet og innleveringenes logistikk.

Det startet med PLATO-systemet på 1960-tallet som skilte mellom det studieadministrative LMS (Learning Management System) og det å håndtere fagkunnskapen i CMS (Content Management System).

Etter en første bølge rundt år 2000, der det var stort rom for eksperimentering hos the early adopters, ble det en administrativt drevet satsning på LMS som Blackboard i USA, Moodle i Europa og Fronter eller Its Learning i Norge.

En ny omdreining på denne skruen kom med Uninetts valg av Canvas for akademisk sektor her til lands.

Dette valget moderniserer tidligere løsninger og er således vel verdt å nyttiggjøre seg. Canvas synes likevel ikke å være det gode strategisk svar når digitalisering vil gripe dypt i det faglige.

I Europa ble Canvas i tillegg markedsført med den uheldig metaforen middelaldersk borg. Det må jo invitere til harselas.

Canvas’ ledelse får seg da kanskje tildelt rollen som lensherre midt i en landsby av underleverandører. Det hele er omkranset av markene der de livegne bønder jobber for the higher-ups…?

Ved OsloMet ønsket man fra studieadministrativ side å gjøre Canvas til Navet som integrerte all øvrig faglige og studieadministrativ digitalisering. Minst like uheldig var en velment metafor om også å se organisering rundt dette  som et edderkoppnett. Det er jo laget for å fange og spise opp alt småkryp som forviller seg dit.

Universitet = fag + frihet

LMS-tenkningen er orientert mot de studieadministrative behov. Dette har da også i praksis 2000-2015 vist seg å bli mye management og mindre learning. LMS har en institusjonskonserverende side som forsterker framfor å myke opp hierarkiske og sentralistiske tendenser.

Men faglig digitalisering handler først og fremst om faglig innhold. Det handler om oppøving i kognitiv forståelse og samtale. Det handler om operativ ferdiget. Iderikdom og håndlag må kombineres med dannelsens deliberasjon og etikk. En må dempe tendensene til ytre reglementering og lydighet, og integrere teknologibruk med den indre, kollegiale og kritiske fagdisiplin.

Det øyeblikk faglig digitalisering griper om seg som den gjør nå, aktiveres  spenningen. Det viser seg at den akademiske tradisjon fortsatt har tyngde på tross av tendensene til “pølsefabrikk” . Intellektuelle vet her å bite fra seg hvis en trår dem for nære for det er akademikerne som Akademia hviler på, ikke kontorfunksjonene.

Ikke alle høyere funksjonærer forstår dette like godt.

Systemer for digitalisering av faglig innhold er her primært produksjon, husholdning og sirkulasjon av tekstlig innhold. Det er dette et CMS fokuserer på og det er dette som nå er på stigende kurs.

Eksempel: Sanity

Når en arbeider med digitalt innhold støter en raskt på behovet for større plastisitet i håndtering og bruk.

Skrift, bilde, video, oppgaver og interaksjonslogikk må reformatteres for ulik bruk i ulik kontekst og ulike leveringsmetoder.

Dette har det norske programvarselskapet Sanity tatt til seg. Det har utviklet en løsning der en fokuserer på semantisk modellering av innhold som gjøres tilgjengelig via et API (Application Programming Interface).

Ut fra det kan en definere ulike grensesnitt mot bruker i form av plattformer og applikasjoner. En kan hente innhold  fra det samme underliggende tekstlageret til MOOC, ebøker i ePub og PDF-format, vanlige web-sider og der noe spres som papirtrykk for stille og langsom lesning.,.

Dette er en strategisk lovende tilnærming til digitalisering av den faglige akademiske virksomheten. Slike løsninger kan bidra til at en ikke ser seg blind på en enkelt plattform. En må gjøre godt arbeid med semantisk modellering av feltet, velge varierte og tilpassede grensesnitt mot bruker og organisere innholdsproduksjonen slik at den ikke er til hinder for dette.

Det er gratis å prøve på

 

Legg igjen en kommentar