Tingenes Internett

Programmeringsspråket Java har vært brukt for å skrive styresystemer for mange mikroprosessorer. I dag er Android en sterk utfordrer.

Tingenes Internett – IoT (Internet of Things) har en særskilt betydning i det som nå ofte kalles den fjerde industrielle revolusjon.

IoT er et nettverk av mikroprosessorer med trådløs sensor- og signalteknologi som er blitt så kompakte og billige at de kan integreres i alle relevante fysiske artefakter som redskaper og verktøy, tekstiler og tapetet, piller og proteser.

De kommuniserer med hverandre og det etablerte Internettet. Det skjer her innhenting, integrasjon, prediktiv modellering og prosesstyring fra et stort antall målepunkter. De store datasettene gir beslutningsstøtte for menneskelig vurdering og for autonome prosesser med bruk av lærende algoritmer i tilpasset elektronikk,- den kunstige intelligens.

Dette gir i sin tur grunnlag for betydelige endringer i arbeidslivet.

Illustrasjon fra Kurzveil’s bok “The singularity is near: When humans transcend biology.” der AI overgår all hjernekapasitet i verden.

Selvkjørende biler og busser, – de virkelige automobiler -, kan best betegnes som deler av et transportorientert datanettverk. Dagens mobiltelefoner har innebygd akselerometer, gyroskop, høydemåler, lysmåler, GPS og kompass. De mange sensorene brukes til å måle skritt, puls, bevegelsesmønstre og søvnrytme. De kan sende meldinger om aktivitetsnivå og helsetilstand til aktuell helsetjeneste.

Det utvikles implantater og styrbare piller og prober som registrerer og sender melding om fysiologiske tilstander fra kroppens innside.

Den raske utviklingen av fleksible mekaniske systemer med innebygde sensorer resulterer i fleksible roboter, eksoskjeletter og kunstige lemmer som i noen tilfelle kan styres direkte av nerveimpulser fra hjernen.

Robotteknologien brukes i fabrikkproduksjon, men like gjerne under operasjoner, som del av det interne transportsystemet i sykehus og som avlastning for tunge løft.

Legg igjen en kommentar