Kan noen stoppe dette toget?

Det går opp for flere at den digitale forvandlingen er virkelig. Mer enn det. Digitalisering var en tredje industriell revolusjon 1950-2010. Vi er nå godt inne i en fjerde.

Den utfolder seg på ryggen av den digitale, men går utenpå den. Det handler om nye materialer, bio- og nano-teknologi, maskinell kunnskapsorganisering (AI), sol-, vind- og bølge-energi, automatiserte drapsmaskiner og biologisk krig, hel- og del-virtualisering, nye transportsystemer og derfor nye byer, eksoskjeletter og genterapi osv. Det tok 70 år for telefonen å nå 100 millioner mennesker. Idag spres populære oppfinnelser rundt kloden i løpet av dager.

Vi får alle vår daglige smakebit av det vi vil få tallerkenen full av de kommende ti-åra: Mange tenker at nå er det nok. Kan ikke noen bestemme at vi skal ha bare ett datasystem?

Det er som å ønske at hele Oslo var født, oppvokst og sosialisert på Grefsen. Det går ikke. Noen fortsetter å komme fra Gjøvik og Ghana.

Sålenge jeg har drevet med data har endringstakt og nytilpasning vært et fast trekk ved jobben : MS-DOS mot CP/M, Apple mot IBM, Norsk Data mot Novell, Mosaic mot Netscape, Netscape mot IE, IE mot Chrome, WordPerfect mot Word, Luvit mot Fronter, Fronter mot Canvas… Før traff det noen få i personalet. Nå treffer det alle.

Ved OsloMet har vi 6 gode lærestøttesystemer våren 2018. Det er Fronter, Office 365, Canvas, Open edX, Moodle (via Difi) og Facebook. Kan man ikke bare bestemme seg for ett, da?

Nei, man kan ikke det.

Vi har ikke det beslutningsapparat og den institusjonskultur der man faktisk kan realisere et slikt ønske, – selv om noen ville det. Rektor Curt Rice kan det ikke. Hvis en hypotetisk sett skulle prøve ville universitetet slutte å være et universitet og rektor måtte bli diktator. Hverken universitetet eller rektor ønsker seg dit. Og om en likevel prøvde, ville det bli revet opp innenfra. For Office 365 er ikke “en ting”. I morgen er det noe annet. Det er så mange valgmuligheter i Canvas at det i seg selv skaper nok kaos på egen kjøl, – dersom en fortsatt forventer den industrielle orden. Det blir krig mellom sentraladministrasjon og lokale behov og ulike løsninger på tvers. Og når Canvas-eieren Instructure skrur på profitt-skruen (jo, den er der – men du ser den kanskje ikke ennå), kommer Google med fagre falske løfter. Helt gratis. Markedsaktørene er her i en skvis. Hvis de ikke tjener penger, kommer de ingen vei. Hvis de tjener bra, kommer noen andre som er mye større.

Alternativet er enkelt nok: Deal with it! 

Nå er jo ikke det så enkelt, men hvem har sagt at den 4. industrielle revolusjon ville være enkel? Det er derfor det kalles revolusjon.

– Kan noen stoppe dette toget?

– Nei.

 

 

Legg igjen en kommentar