Lærebøker til besvær

Her på bloggen ble det publisert et innlegg (10.2.18)

Dette ble plukket opp av Khrono med noen endringer (13.2.18)

I den opprinnelige ingressen, som settes av redaksjonen, sto det at jeg ønsket å avvikle forlagssystemet.

Men konklusjonen begge steder er at funskjonen som forlagsredaktør er nyttig og verdiskapende, men også at det nå

.. åpnes .. et alternativ der en utvikler og bruker digitale læreverk som del av planmessig og kollaborativ forbedring av undervisningen. Som merittert lærer får en trolig bedre betalt for dette samt større anerkjennelse gjennom yrkeskarrieren. Krav til pedagogisk ferdighet blir nå også tydeligere i kriteriene for professor-opprykk

En må derfor regne med en dreining i produksjonsmodellen for læreverk i høyere utdanning. Utdanningsinstitusjonene vil integrere produksjon og bruk av læringstekstene langt tettere i den faglige utvikling av både studentenes og lærernes kompetanser. Lærebokforlagene må tilpasse seg dette.

Når produksjonsmodellen endres kommet også den tradisjonelle forretningsmodellen  under press. Dette vil forhåpentligvis drive fram nye, mer regningssvarende og mer læringsfremmende relasjoner mellom utdanningsinstitusjoner og forlagsbransje.

Khrono-innlegget ble kommentert av Olav Torvund i Khrono 13.2:

Han bekreftet min påstand om at lærebokforfattere ikke betales stort for jobben. Men han skriver at det er jo ikke derfor man tar den på seg.

Dagbladets Inger Merete Hobbelstad fulgte opp med en kommentar på side 3 den 22.2

Opprinnelig tittel var Lærebøker til besvær. Hun skriver at Høivik mener at

.. institusjonene bør tenke kreativt i utviklingen av læremidler, og gå i en bue utenom forlagsbransjen.

Det første leddet over er korrekt gjengivelse av mitt syn, men ikke det andre. Resten av teksten er parafraser over mine argumenter.

Det er altså dette jeg reiste til diskusjon:

  • Forfatterskap og det redaksjonelle bidrag er arbeidsintensivt. Forlagsredaktørene blir relativt sett dyrere.
  • Samtidig er royalty på 13 prosent til forfatterne under press. Fagbokforfatterne gjør nok en del av sin innsats i arbeidstida slik at det er universitet og høgskoler som betaler mye av moroa.
  • Tekniske produksjons- og distribusjonskostnader går ned av samme grunn og særlig pga digitalisering. (Se Klassekampens oppslag om dette 24.02.2018)
  • Økende internasjonal konkurranse også for mindre språkområder. Flere behersker engelsk. Oversettelsesarbeidet rasjonaliseres og kan på noen områder automatiseres. En kan lettere gjenbruke og delvis skrive nye tekster på grunnlag av det store internasjonale teksttilfanget.
  • Det skjer en sjangermessig forskyvning fra skrift og stillbilder i de statiske (papirbaserte) dokumentene til dynamiske og interaktive multimediale uttrykk. En ny muntlighet med lavere skuldre er trolig på vei inn. Se PISA-modellen.
  • De digitale læreverkene blir tettere integrert i den indre strukturen i det løpende faglige arbeidet mellom lærer og student i rammen av undervisningsinstitusjonen. Det kan fremme undervisningskvaliteten.
  • Det en litt ubeskjedent kunne kalle kvasi-vennligheten i didaktiserte tekster kan erstattes og suppleres av dypere personlige og levende relasjoner mellom student og lærer.
  • Ved OsloMet vil fagmiljøet til en merittert lærer motta en engangssum på 100.000, mens læreren selv får 35.000 kroner ekstra lønn per år i alle etterfølgende år. Dette vil høyst sannsynlig knyttes til digitalisering.

Det er fortsatt dette vi bør diskutere. Forlagene har en viktig rolle å spille i framtida, men jeg tror denne rollen på noen punkter blir annerledes enn slik det var.

Legg igjen en kommentar