Pedagogiske sentra

Ved det som da var Høgskolen i Oslo  ble det opprettet et pedagogisk utviklingssenter i 1995. Det ble reorganisert og doblet med to nye stillinger som skulle arbeide med digitalisering fra og med sommeren 1998. Initiativet til dette kom fra daværende rektor Steinar Stjernø etter at høgskoleledelsen hadde gjennomført en studietur til USA.

Siden digitalisering er en kompetanse- og arbeids-krevende øvelse, la vi stor vekt på at innsats på området måtte være meritterende for lærere. Det måtte eksistere et insitament.

Muligheten for det fant vi i å opprette et kvalifiserings-program for opprykk til førstelektor. Forslaget ble lagt fram på sommerseminaret hos senterleder Anton Havnes på Nesodden i 98.

Det fikk bein å gå på med det første kull i 2002. 8 av de 12 deltakerne hadde da allerede deltatt på halv tid over 2 år i de digitalt orienterte PedIT- og ADA-prosjektene som vi hadde satt ut i livet. Det tar tid å rekruttere.

Vi arbeidet også med å spre det glade budskap til andre. Det oppsto her en uenighet om omfanget. Skulle en begrense arbeidet til det sentrale Østlandsområdet eller gå nasjonalt? Det siste synspunktet vant fram da det viste seg å være et ønske fra mange institusjoner om å ta del i Oslo-erfaringene.

I løpet av få år ble det opprettet førstelektorprogrammer på nye eller eldre sentre ved flere høgskoler som vist i illustrasjonen over.

Så ble det pedagogiske utviklingssenteret i Oslo lagt ned etter 10 års drift. En utredning fra Senter for profesjonsstudier var instrumentelt i dette.

Etter ytterligere 10 år har nå OsloMet – svært gledelig – gjenopprettet en funksjonell parallell med offisiell åpning av DigIn 6.2.2018. Den er mer rendyrket mot det digitale der navnet er avledet av Digital Innovasjon. Faglig sett er tiltaket dominert av pedagoger.

En spisset dokument- og medie-faglige tilnærming er også organisert i Universitetsbiblioteket der MOOCAHUSET fokuserer på utvikling av digitale læreverk. Vi legger her vekt på et etablert fagmiljø og bibliotekets lange historie og bærekraft.

Hovedoppgaven i DigIn er innledningsvis å håndtere overgangen fra Fronter til Canvas.

På litt sikt vil trolig nye ordninger for merittert lærer spille en tilsvarende rolle som den vi definerte for førstelektorprogrammet 2002-2008.

Spørsmålet er: Hvorfor ble det digital-pedagogiske senteret lagt ned etter 10 års drift for så å gjenopprettes 10 år seinere? Er det noe å tenke over og lære av her? Det er kanskje litt baklengs å klage over kompetansemangel…

Har en mistet 10 år?

 

Legg igjen en kommentar