Elæring ved OsloMet: Kort historie.

Ved OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus og før det Høgskolen i Oslo/Høgskolen i Akershus) har det vært en serie sentrale initiativer og tiltak for å fremme digitalisering av undervisning. De supplerer mange fakultetsvise og lokale aktiviteter.

De kom også før HiOA. Det regionale høgskolestyret for Oslo og Akershus (RHOA) var en pådriver. Vi kan spore både dagens Medieseksjon ved universitetsbiblioteket ved OsloMet og det nå nedlagte Pedagogiske utviklingssenteret tilbake til en komiteinnstilling tidlig på 1990-tallet.

1998-2001: PedIT, VIS og Pedagogisk utviklingssenter

Den første større satsningen ble likevel initiert av rektor Steinar Stjernø i 1998. Det gjaldt Pedagogisk utviklingssenter ved HiO som fikk to nye digitaliseringsstillinger,- hhv.  forsker og instruktør. De ble besatt av dosentene Helge Høivik og Grete Jamissen som raskt omdefinerte dem til to like FoU-stillinger med spesiell vekt på U.

Høiviks begrunnelse var at det var lite digital praksis å forske på. Skrivebordsstudiene ble for tallrike. Det var for mye utredning, artikkel og konferanse med for lite operativ ferdighet og praktiske resultater.

Jamissen engasjerte seg i å realisere LUVIT som var et LMS fra Sverige i VIS-prosjektet. Høivik utviklet en mal for nettbaserte digitale læreverk (PedIT-malen) som har vært i bruk til 2016. Her ble det tidlig et skille mellom det vi kalte arbeid i bredden og arbeid i dybden.

Vi organiserte opplæringsprogrammer som nådde flere hundre deltakere. I sum omfattet det 225 årsverk fra høsten 1998 til våren 2001, altså 75 årsverk i snitt hvert år (Høivik, 2001). Med  dagens lønnsvilkår svarer dette til godt over 135 millioner 2018-kroner.

En erstattet så LUVIT med Fronter etter initiativ fra daværende IT-direktør. Høivik takket nei til et tilbud om drift- og bruker-støtte-ansvar for å kunne forfølge arbeid med digitalisering i dybden knyttet til førstelektorprogrammet (2002-2010). Det ble da opprettet en ny stilling i studieadministrasjonen som driftsansvarlig. Den ble besatt av Tengel Aas Sandtrø i to perioder.

2013-2015 eCampus-prosjektet.

Etter en lengre utredning på SAKS-midler 2011-12 fikk Læringssenteret (LSB) ved konstituert prosjektleder Tengel Aas Sandtrø ansvar for å utvikle design for dette prosjektet med  13.2 millioner i ramme. Et etter måten omfattende prosjektstyringsdokument ble vedtatt. Vesentlige forutsetninger fra utredningen ble ikke fulgt opp fra institusjonens side. Fagmiljøene oppfattet det som detaljstyrende. En fikk kritikk for at de tildelte midlene ble liggende. Tiltaket ble da avviklet og resterende midler frigitt. Fagmiljøene kunne her søke om tildeling uten eCampus-prosjektets føringer.

2013-dd: MOOCAHUSET

MOOCAHUSET ble initiert i høstsemesteret 2013. Vi fikk rektoratets støtte til en søknad til Norgesuniversitetet. En hovedsak var prosjektdesign og organisasjonsmodell. Det ble gjennomført 2015-16 med eksterne og interne partnere. Sluttrapporten til Norgesuniversitetet ble berømmet for godt samsvar mellom intensjon og resultat.

MOOCAHUS-modellen baserer seg på partnerskap mellom universitetsbiblioteket og andre enheter. I tråd med dette er det inngått samarbeidsavtaler med flere institutter ved Fakultet HF, BIBSYS, HiOA-Akademiet, Gyldendal Akademisk forlag, og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Fakultet for helsefag søkte og fikk tildelt midler etter det nedlagte eCampus-prosjektet. Det finaniserte betydelig deler av medarbeidernes innsats i MOOCAHUSET.

Gjennom samarbeidet med HiOA-Akademiet har en utviklet og holdt kurset “PISA” (Presentasjon-Interaksjon-Samhandling-Analyse) med 3 gjennomkjøringer for ialt 80 deltakere i 2017. Kurset tilbys på norsk og engelsk våren 2018. Det har gjennomgående fått god mottakelse.

MOOCAHUSET har utviklet publiseringstjenesten Bokskapet (http://bokskapet.hioa.no) der det i janur 2018 er publisert 20 digitale læreverk/kompendier med over 4.300 registrerte brukere. De to største kursene har begge over ett tusen studenter. Tidlige enkeltforsøk med PISA-modellen har gitt slående resultater med redusert stryk fra 1 av 3 til 1 av 60.

2018-dd: DigIn

Dagens rektorat ved OsloMet har satt opp digitalisering som ett av sine satsningsområder med prorektor Nina Waaler og etterhvert også digitaliseringsdirektør Asbjørn Seim i spiss. Studiedirektør Marianne Bratland har prosjektlederansvar for flere delprosjekter. Ett av dem innebærer omlegging fra Fronter til Canvas i tråd med Uninetts anbefaling. Det skjer gjennom studieåret 2017/18. Et annet innebærer etablering av en møteplass (DigIn – Digital innovasjon) for utvikling og deling av digital undervisningspraksis med åpning 06.02.2018.

DigIn ledes av Irene Lona som skal fremme kunnskapsdeling og yte god støtte til å utvikle undervisningen ved hjelp av digitale verktøy. DigIn er innledningsvis lagt til studieadministrasjonen ved OsloMet, men skal overføres til læringssenteret i 2019.

2018 og framover: Samarbeidsdimensjoner

Ledelsen ved OsloMet ønsker at det utvikles godt samarbeid mellom Digin og MOOCAHUSET. Det har vår engasjerte støtte!

Et slikt arbeid må gjøres grundig, planmessig og over tid. Da trengs klarhet i hva som er likt og ulikt mellom de to tiltakene. Her er et innspill:

Aktivitetsprofiler

  • DigIn er en bredt definert møteplass for alle lærere som arbeider med digitalisering.
    • Av praktiske grunner gjelder det nå utrulling av Canvas. Her må en forvente spennende initiativer ettersom arbeidet skrider fram med åpning av senteret 6. februar 2018.
    • DigIn skal yte støtte til alle typer digitalt utviklingsarbeid med alle typer programvarer.
  • MOOCAHUSET utvikler større digitale læreverk basert på PISA-modellen:
    • Publisering av digitale læreverk i Bokskapet på Open edX-plattformen. (Instructure, som selger Canvas-lisenser, har utviklet Canvas Network for selv å publisere åpne globale kurs på denne plattformen.)
    • Opplæring av redaktører/forfattere gjennom PISA-kurset og basert på samproduksjon og organisert kollegaveiledning i det som er kalt LæreVerkStedet
    • Internasjonalisering gjennom det en har kalt IN:CODE for International joint course development. Her har det vært samarbeidet med partnere i bl.a. Sverige, Storbritannia, Australia, India, Russland, Litauen, Kina, Sør-Afrika, Zimbabwe og Vestbredden/Gaza.
    • Analyse og aksjonslæring/aksjonsforskning rundt bruk av digitale læreverk i PISA-modellen

Diffusjonsmodell, utviklingsmetodikk og ideologi

  • DigIn skal bli et prosessorientert og lavterskel miljø for erfaringsdeling og kontakt. Mulige stikkord:  “trygt”,  “lave skuldre”, “bare et verktøy”.
  • MOOCAHUSET har etablert en markert terskel for inngang til resultatorientert samproduksjon og samarbeidslæring rundt utviklingen av digitale læreverk. Mulige stikkord: “ferdig motivert”, “leveranse”, “stein på stein, vegg-til-vegg”.

Nettverksorganisering

  • DigIn vil trolig konkretisere, utvikle og utforske sin organisasjonsmodell.
  • MOOCAHUSET har utviklet og praktiserer en eksplisitt nettverksmodell for organisering av arbeidet. Dette viderefører modelltekningen for digitalisering fra Pedagogisk utviklingssenter og den opprinnelige eCampus-utredningen.

Rekruttering og vekststrategi

  • DigIn rekruttere blant tilsatte som allerede har stilling ved institusjonen (internrekruttering). Dette kan endres over tid. Det er for tiden stillingsstopp.
  • MOOCAHUSET rekrutterer, skolerer – og beholder – talenter utenfra som innledningsvis engasjeres på timebasis. En ble invitert til å søke og fikk så tilslag på lønnsmidler til to av disse gjennom en prosess fra april til oktober 2017. Det skulle da legges vekt på transparens og god organisasjonskultur. De arbeider med utviklingsoppgaver og kompetanseheving i, for og rundt MOOCAHUSET.

Teknologi

  • DigIn arbeider bredspektret med en vifte av digitale løsninger basert på erfaringsdeling og orientert mot Canvas som integrerende ramme
  • MOOCAHUSET arbeider smalspektret og i dybden med en avgrenset infrastruktur med bruk av Open edX og Office 365.

Det kan også være andre dimensjoner som fortjener oppmerksomhet.

SUMMA SUMMARUM

Et godt utgangspunkt for samarbeid er likevel tydelig der vi kan utvikle felles forståelse,  erfaringsdeling og praksis knyttet til

  • nettverksorganisering i tråd med like prinsipper
  • spisset kompetanseutvikling for hver aktivitetsprofil
  • omvendt klasserom som står sentralt i begge initiativer
  • læringsanalyse

Den viktigste ulikheten er at

  • DigIn representerer en (kjærkommen) breddesatsning mot alle lærere og tilbyr dem bredspektret bruker-støtte samt erfaringsdeling rundt dette. Eksempelvis arbeider DigIn i 2018 med introduksjonskurs av 1.5 timers omfang samt mer punktvis støtte knyttet til Canvas-innføringen,
  • MOOCAHUSET representerer en like nødvendig og supplerene dybdesatsning for færre aktører. En legger omfattende partnerbasert arbeid i å frambringe digitale læreverk. MOOCAHUSET krever av sine redaktører at de gjennomfører et 50 timers utdanningsprogram i PISA-kurset. Studieleder(e) og instituttleder spiller sentrale roller i organisering og faglig kvalitetssikring.

En kan utvikle klarere forståelse for kompetansebehov og treffsikre opplærings-programmer for bredde og dybde. Her har HiOA-Akademiet en nøkkelrolle.

En bør også være oppmerksom på mulige forskjeller i kunnskaps-, kultur- og prosessforståelse mellom DigIn og MOOCAHUSET.

Samarbeidet vil styrkes ved samlokalisering i Læringssenteret. Her er det et poeng å notere at MOOCAHUSET ikke ønsker å dominere eller underlegge seg DigIn.

[mer]

Referanser

  • Høivik, Helge (2001): Tre inn i det digitale feltet. Modell og erfaringer med e-læring, Høgskolen i Oslo 1998-2001. Pedagogisk utviklingssenter. Oktober 2001.
  • Høivik, Helge (ed) (2016): Teaching and Learning in the Digital Age. Experiential Approaches to E-learning Design in Norway and China. Capital Normal University Press. Beijing. 2016. 236 s.

 

 

Legg igjen en kommentar