Digitale læreverk: Kostnadsfri tilgang?

Med referanse til Forskerforum skrev avisa Khrono en artikkel 9. januar 2018 om pågående forhandlinger om ny modell for finanisering av akademisk publisering (https://goo.gl/ep4GE9).

Det nåværende systemet er utvilsomt for dyrt. Kostnadene bæres av institusjonene mens overskuddet tilfaller internasjonale forlag som Elsevier. Strømmene av arbeidstid og penger balanserer ikke:

  • Faglig tilsatte bruker både arbeidstid og fritid på forskning og å forfatte artikler.
  • Andre faglig tilsatte bruker tid på å evaluere og gi tilbakemelding gjennom  likemanns-vurdering (peer review). De utfører noen ganger også andre ubetalte redaksjonsoppgaver.
  • Institusjonene betaler så for at egne tilsatte skal få lese disse artiklene gjennom dyre abonnementsordninger.

Slik sett betaler institusjonene flere ganger for materialet de selv i vesentlig grad har frambrakt.

Fra Khrono’s artikkel:

Forskerforum skriver at det er snakk om mange millioner, og skriver at de største universitetene og høgskolene i Norge brukte 210 millioner kroner på å abonnere på tidsskrifter i 2016. De skriver også at prisene har steget de siste årene.

Nå ser vi først for oss en overgangsmodell fra veien fra ren abonnementsbetaling til å betale for publisering, sier Karlstrøm til avisen.

Den modellen Norge ønsker går ut på at institusjonene ikke skal betale for å få lese tidsskriftene, men heller betale for hver artikkel som publiseres i tidsskriftene.

Da er det inkludert i prisen at artikler fra norske forskere skal være gratis tilgjengelig for alle, også for utenlandske lesere.

Hva med læreverkene?

Det siste er det samme prinsippet en må vurdere for utvikling av digitale læreverk.

Dagens system for lærebøker baserer seg på å rekrutterer bl.a. innsiktsfulle lærere som forfattere.  De bruker av sin kunnskap, erfaring og tid, hvorav en andel er på offentlig lønn. Resultatet av arbeidet selges som enkeltstående produkter (papirbøker) til studenter.

Et større trykt læreverk kan koste 500-1500 kroner. Utdanningsinstitusjonene kan produsere slike for 50-250 kroner pr bruker. Samtidig har digitale læreverk potensiale for mer lærings-fremmende bruksmåter enn trykte bøker

Forlag har her en verdiøkende funksjon gjennom sine forlagsredaktører, organisasjons-kompetanse og markedsføring.

En kan spørre: Er vi best tjent med at dette er organisert som private bedrifter? Hva bør slike verdiøkende tjenester koste og hvordan skjer betalingen? Hva er lønnsnivå og fortjenestemarginet i de to systemene? Med digitalisering skjer det en forrykning i dette feltet:

  • Organisering av faglig utviklingsarbeide knyttes tettere til løpende undervisning og til det som er den viktigste “markedsføring”, nemlig den som skjer direkte overfor studentene og fagfeller innad i undervisningen. Et eksempel på en offentlig portal er MOOC.NO der BIBSYS har et rammeverk. Alle kan bekjentgjøre og gi tilgang til sine digitale læreverk.
  • Når institusjonene selv betaler for utvikling og vedlikehold/revisjon av disse tekstene, kan en lett knytte dette til kvalifiseringsarbeid som merittert lærer, 1.lektor/dosent-stigen og også som kvalifiseringskrav for opprykk til professor.
  • Her vil det trolig også skje endringer i regimet for studentavgifter. Vil studentene være villige til å betale en allmenn medieavgift? De kunne da få raskere tilgang til digitale læreverk som kunne spare dem for flere tusen kroner.

Det etablerte regimet med salg av ett og ett eksemplar til individuelle kunder er under press fra andre modeller. Et eksempel er Spotify der en kan tegne abonnement eller utsette seg for reklame og betale med oppmerksomhet. Et annet er Googke-systemet der en betaler med persondata (om seg selv). Et tredje et Microsoft-avtalen med UH-sektoren som lar studenter og tilsatte få (for dem) kostnadsfri tilgang til en rekke verktøy og opplæring i bruken av dem. Institusjonene betaler.

Det er da økonomisk mulig – og nødvendig – for Microsoft å tilby det offentlige en relativt lav pris av fire grunner:

  • en betydelig del av utviklingskostnadene er allerede dekket inn
  • kopiframstilling og distribusjon er tilnærmet kostnadsfri
  • brukerne vil seinere oftere kjøpe Microsoft-produkter hvis de har brukt slike under utdanning
  • konkurrenten Google tilbyr tilsvarende produkter som er reklamefinansiert gjennom nettsøk (som bare blir mer regningssvarende for annonsørene basert på klikkdata fra de gratis eller billige kontorstøttesystemene til Google)

En må også spørre: Hvordan kan vi opprettholde og styrke norsk fagspråk? Engelsk er på inntog og særlig ved det nyeste universitetet OsloMet som i særlig grad utdanner lærere og sykepleiere. Trenger vi å verne en særegen norsk forlagsbransje? Hva med en innkjøpsordning som for skjønnlitteratur? Hva vil det koste? Kanskje må de store forlagene justere noe i eget selvbilde? Blir de tjenesteleverandører i konkurranse med Pearson og Amazon?

Legg igjen en kommentar