I periferien av profesjonsstudier.

Senter for profesjonsstudier (SPS) ved det kommende universitetet i Aker, OsloMet, har holdt konferanse om digitale konsekvenser for profesjonene. Temaet er velvalgt og tidsriktig.

Bortsett fra inviterte utlendinger, hvis meninger var både interessante og godt kjent fra OECD-utredningene og annet på Nettet, var formatet av sedvanlige tapning med mange Powerpointer. Akademikere kan lese selv. At en hadde brakt med en plast-robot som greide å si “Ikke rør hånda mi” før den falt i søvn, gjorde ikke saken bedre. Hvis den er utfordreren, har en lite å frykte.

Våre gode kolleger på HiOA er dyktige nok, men det mumles i skjegget og en er ikke alltid like flytende i det muntlige. Det forsterkes av krevende aksent. Hvorfor kan en ikke snakke godt norsk og oversette for gjestene?

Dette er ikke utvendig i forhold til dagens tema. Den profesjons-akademiske væremåten er selv i støpeskjeen. Det gjelder også dens funksjonelle sider og selvforståelse. Denne konferansen føyer seg inn i rekka av eksempler der en fristes til å utbryte: Lær av TEDx!

Tematisk ble det særlig presentert lister over alt det “teknologien” kan gjøre her og der. Hvor er de faktiske og norske profesjonene, – sykepleier, lærer, ingeniør og radiograf? Det kan nærme seg tautologien å føye E til navnet på et profesjonelt virke for å gjenta hvordan digitaliseringens allmenne egenskaper kommer til anvendelse akkurat der. Det er en begynnelse, men nå må vi ta konsekvensene. De er omfattende.

En finner to typer svar på kjernespørsmålet:

  • Prorektor Morten Irgens pekte korrekt på de store utfordringene som AI (Artificial Intelligence) stiller opp for den menneskelige intelligens.
  • Forsker Jens-Christian Smeby representerte den andre fløy. Der vris hendene for å unngå det innlysende: Menneskelivet oppsto gjennom en evolusjonær prosess, dvs. grunnleggende algoritmisk. Halmstrået i argumentasjonen i et gudløst univers er at mennesket likevel er unikt i kraft av sin intuisjon og kreativitet.

Dette siste standpunktet er godt formulert av Tale Skjølsvik i et intervju i det populærvitenskapelige magasinet “Viten og praksis”:

  • Datamaskinene ser bare bakover og forsøker å bruke dette til å predikere fremtiden. Vi mennesker har mulighet til å se fremover og å skape det som kommer, poengterer Skjølsvik. [HTML]

Om det er Skjølsvik eller journalisten som bommer skal være usagt, men bom blir det: Hvis vi ikke besitter en krystallkule der den faktiske framtida avtegner seg, må vel vår evne til å se fremover også være i form av prediksjoner på grunnlag av det forgagne? Vi er frie til å gjøre det vi vil, men ikke frie til å ville det vi vil. Viljesbeslutningen skjer før bevisstheten om den.

Uansett standpunkt i denne striden: Etterplapring og vanegjengeri, dvs- gjøre-som-de-andre-gjør, er ikke tingen i det digitale samfunn. Da blir det et mønster, altså en algoritme.

Long Short-Term Memory

Temaet er diskutert av bl.a. Daniel Dennet (Consciousness Explained (1991)Darwin’s Dangerous Idea: Evolution and the Meanings of Life (1995)) og Richard Dawkins (The Selfish Gene (1976),  The Blind Watchmaker (1986), The God Delusion (2006)). Alan Turing definerte det kreative og overskridende som det punkt der datamaskiner makter å overraske oss. Alle som har fulgt med i gjøremålene til en katt vet at dette er undersøkende og lærende kreaturer. De ser framover. Rettere sagt: De er programmatisk innstilt på å gå inn i det ukjente.

Her følger så et TEDx miniforedrag, – som også hemmes av en viss stivhet i form og engelsk språkdrakt. Juergen Schmidhuber framfører Dennets og Dawkins argumenter direkte og konsekvensrikt gjennom omtale av eget praktisk-teoretisk innovasjonsarbeid.

Schmidhuber regnes som verdens ledende AI-forsker. Hans elektroniske LSTM-kretser dominerer produkter (les mobiltelefon) som brukes millioner av ganger hver dag. Det gjelder å lære gjennom analyse og konstruksjon av materielle mønstre slik mennesker (i prinsippet) utvikler sin språkforståelse. Vi er i ferd med å bygge selvlærende maskiner.

Schmidhuber er også en smule irritert: Han snakket for døve ører i mange år. Nå er det han sier på alles lepper. Kunne man ikke tenkt mer tidligere og så handlet? Ved f.eks. HiOA? Dette har vi visst om lenge.

 

Legg igjen en kommentar