Hva ER digitalisering?

Mange spør hva digitalisering egentlig er for noe i høyere utdanning. Her antydes et svar:

Ny notasjon

Digitalisering er konsekvensene av en oppfinnelsen, – en ny, digital og elektronisk manipulerbar notasjon. Derfor er alle tekstlige uttrykk den primære  kandidat til digitalisering,- dvs. alle tekster i forskning og undervisning, alle administrative beskrivelser (deskripsjon) og forordninger (preskripsjon).

I høyere utdanning får vi følgelig to hovedretninger: digitalisering av fag og digitalisering av administrasjon. Samtidig som vi nå utdyper det siste, blir fokus flyttet til det første.

Signalprosessering

Vi ser også at tekstens digitalisering utvides til alle typer signaler som kan fanges opp av en sensor. Dette har en rekke konsekvenser for overvåkning og tilsyn, mønstergjenkjenning og inngrep i alle typer signalgenererende prosesser.

Vi ser det f.eks. i helsevesenet basert på det vi kanskje kunne kalle kroppens signaler, – bevegelsesmønstre i våken og sovende tilstand, hjerterytme, glukosenivå osv. Det kommer i tillegg til logistikk og administrasjon. Ditto selvsagt for tekniske fag. Osv.

Institusjonalisert dokumentalisme

Universitetsbiblioteket er et kjerneelement i hele den akademiske historie med dokumentbasert særansvar og kompetanse. Det var og er et tverrgående institusjonelt ledd og spiller en nøkkelrolle i faglig digitalisering.

Siden en også har administrative miljøer for forskning og undervisning, må en under alle omstendigheter sikre godt og respektfullt samspill mellom det forskningsadministrative, det studieadministrative og biblioteket. En ser dessverre i noen tilfelle at biblioteket neglisjeres og holdes utenfor viktige digitaliseringstiltak.

Dette er en strategisk feil.

Ledelsen går foran

Glem alle kampanjer og organisatoriske grep. Hvis ikke lederne går foran, blir det ingen betydelig forandring. Det ser vi over hele verden. (Microsoft på salgsmøte på HiOA våren 2017)

Digitalisering kan ikke settes ut til andre. Det betyr særlig at ledere med nærhet til lærere og studenter, dvs. studieledere, emneansvarlige osv., selv må være digitalt operative og gå foran som eksempler.

Dette har betydning for lederutvikling og rekruttering.

Samtidig må en rekruttere og beholde medarbeidere med særlig kompetanse. Dette kan gå på tvers av krav om Ph.D. og etablerte karriereveier. En bør løse opp i skillet mellom faglig og administrative oppgaver og stillingskategorisering.

Systemdrift kan faktoriseres slik at basalfunksjoner settes ut, mens lokal integrasjon og konfigurasjon forblir innomhus

Multihierarki

Digitalisering skaper kontinuerlig endring av indre og ytre betingelser. Den tradisjonelle hierarkiske vannfalls-modellen der “toppen” skal stå for tenkning og initiativ mens nivåene under skal utføre, fungerer for dårlig.

Dette er slått fast i all betydelig organisasjonsteori og erfaring.

Det mest virksomme alternativet til hierarkisk linje-ledelse er trolig en kombinasjon av hierarki og nettverk. Grafisk blir dette et multi-hierarki med lokale, tverrgående og delvis ordnede sett av noder.

Det er sett av nettverksnoder som evner å identifisere problemer tett på der problemene oppstår og kan løses. De har fleksibilitet og læringsevne. Linnjeorganisasjonen får relativt større ansvar for å utvikle strategiske og vide føringer og rammebetingelser. Samtidig må det tillegge linja å se til at nettverkene  forblir produktive og leverer resultater. Men linja bør i mindre grad blande seg i nettverkenes indre styring.

Legg igjen en kommentar