Arbeidets faktorisering & akademiske gravferder

Det tenkes høyt og dypt i OECD. Det er tydelig at man engster seg. Det gjelder digitalisering av arbeidslivet.

I en fersk artikkel i Education & Skills Today  22.10.17 skriver Stuart Elliott i det amerikanske vitenskapsakademiet om en undersøkelse der en stiller opp alfanumeriske og informasjonelle ferdigheter på en skala 1-5. Dagens beste AI-systemer med statistisk baserte nevrale nettverk opererer nesten på nivå 3. Det gjør nesten 90% av arbeidsstokken også:

new OECD study uses PIAAC to assess whether AI can perform these skills as well. The study is only exploratory, but its results are sobering. Current AI techniques are close to allowing computers to perform at Level 3 on the 5-level scale in literacy and numeracy—at or above the proficiency of 89% of adults in OECD countries. Only 11% of adults are above the level that AI is close to reproducing.

Se videopresentasjon.

Nå består jobbene som oftest av mer enn alfanumeriske og informasjonelle operasjoner. De et heller viklet sammen med slikt som veksling mellom flytende og fokusert oppmerksomhet, intuisjon og innlevelse, det metaforiske osv.

Det varierte hendige og fingernemme hører også med her, men vi må nå ta hensyn til rask utvikling av maskinelle sensorer og mekaniske ledd og lemmer.

Dette kan bety to ting:

  • full robotisering og automatisering vil ta tid
  • jobbene blir (re)faktorisert slik at de funksjonene som kan automatiseres skilles ut

Det vil i sin tur føre til mange og hyppige endringer i hvordan (den menneskelige delen av) arbeidet skal utføres med store – og raske – konsekvenser for utdanning og opplæring.

Evnen til stadig å lære og avlære blir viktigere.

Dette er ikke akademiske systemer spesielt gode på. Det sies at der endrer man paradigme en gravferd av gangen. Men det akademiske arbeidet er selv ikke vernet for digitaliseringen, så den regelen står nok også for fall.

Rutine & variasjon i det manuelle & intellektuelle

En kan analysere jobbene over to dimensjoner

  • manuelt versus intellektuelt
  • rutinisert versus variert

En har vært opptatt av at det manuelle og rutinepregede så lett kan automatiseres. Det argumenteres for at det er bra. Så slipper vi de kjedelige jobbene. Det er nok riktig nok, men man overser at disse jobbene gir liv og mening gjennom det sosiale fellesskapet, den delte klassebevisstheten og bemyndigelsen som ligger i å kunne forsørge seg og sine.

I en slik firefeltstabell ser en også raskt at det rutiniserte intellektuelle står for fall. Her finner en bl.a. regnskapsførere og enklere sekretærarbeid.

Faktorisering griper altså særlig inn på områder med varierte operasjoner. Et typisk eksempel er sjåfører der en kan se for seg autonome transportenheter (persontransport, containerisme kombinert over lastebil, tog, fly og båt) i kombinasjon med en mer langsiktig endring av infrastrukturen. Helautomatiserte tog på lukkede togstrekninger på store flyplasser er forvarsel. Omlegging fra detaljhandel i butikk til online bestilling og direkte levering direkte fra grossist er et annet. Det samme skjer i kontorarbeidet der work analytics ,eller Taylorisme for kontorpulten, vil spille en større rolle.

Forskning og høyere utdanning

Forskning og høyere utdanning står her med Janus-ansikt.

  • På den ene siden skal man lære om (forske på) og utdanne nye utøvere til et arbeidsmarked i rask forandring.
  • På den annen side er utdanning og forskning selv utsatt for den samme forvandling.

De to tendensene møtes dels i at arbeidet utenfor utdanningsinstitusjonene får et sterkere preg av omdanning og utdanning; og dels at utdanning og forskning blir alminneliggjort.

Det fører også til en indre engasjement for å hindre at man som akademisk ansatt blir som et vedheng til (data)maskinene.

 

 

Legg igjen en kommentar