Åpen diskusjon om kvalitet

Nylig undertegnet HiOA/ MOOCAHUSET en samarbeidsavtale med Gyldendal Akademisk om å lage tre læreverk sammen i trykt og digitalt format. Den erklærte hensikten er å lære av hverandre om nye måter å utvikle læringsressurser av høy kvalitet.

Men det er liksom ikke nok. “ER det god nok kvalitet på det de driver med da?”

Saken er at Bokskapet er organisert rundt prinsippet om “omvendt klasserom”.

Det betyr: Framfor at lærer bruker tida sammen med studentene til enveis forelesning, organiserer vi dette som kortere og poengterte videoopptak, selvtester og sammenbindene tekst på nettet. Det skal studentene jobbe med før timen. Da kan samværet i timen brukes bedre.

Utgangspunktet for kvaliteten på et digitalt kompendium eller læreverk i Bokskapet er altså kvaliteten på de eksisterende forelesningene som studentene utsettes for.

Fra første opptak jobber MOOCAHUSET med å bistå lærere i å gjøre dem bedre. Gjennom PISA-modellen, der A står for forbedringsorientert analyse, blir materialet systematisk vurdert og revidert. Det er basert på studentbidraget, studentresultatene, klikkdata og likemanns-vurderinger. Det kalles ofte for læringsanalyse. Vi jobber med tette tilbakemeldingsløkker.

Da ken en starte på et gitt nivå og raskt heve kvaliteten. Det er ikke læreverket eller boka alene, men *alle* elementene hver for seg og i samspill, – lærer, student og læreverk -, vi har i kikkerten.

Er ikke det bra, da?

Legg igjen en kommentar