Digital kurator

Høyere utdanning, nærlingsliv og statsmaktene oppdager at digitalisering ikke kun er en ingeniørmessig eller teknisk kategori. Forståelse av organisasjon, kultur og sosiale relasjoner er like nødvendige ferdigheter.

I akademia er også faglitterær kompetanse avgjørende for å forstå fagtekstenes tilblivelse og bruk i undervisning og forskning. Vi trenger en sosio-teknisk og sosio-tekstlig tilnærming til feltet.

  • En viktig funksjon i dette er digital kuratering med tilsvarende stillingsbetegnelse som digital kurator (DK).

Oppgavene er å sikre at organisasjonens datahåndteringspraksis både er innovativ og verdiøkende samtidig som den er i tråd med  gode styringsprinsipper, standarder, gjeldende juridiske føringer og generelt beste praksis. Kjernen i dette kan kanskje best beskrives som et uavlatelig motstøt mot tekstenes entropi som er deres iboende tendens til å rotes til  (lack of order or predictability; gradual decline into disorder) i et ekspansivt tekst- og dataunivers. På den annen side hindrer kuratoren den en-dimensjonale eller lineære tilnærming som i programmert eller pedantisk læringssti (læremaskin), vulgær automatisk tekst (bot-er), trigger-respons-systemer o.l

DK-en kan sees som en tillitsposisjon med ansvar for styrings- og bruksmulighetene til forskningsdata, fagtekster i undervisning og forskning samt bedriftsdata. Denne funksjonen profesjonaliseres.

I Danmark er man i ferd med å utvikle et spesifikt utdanningsprogram for det de der kaller Data Steward. Arbeidet gir verdifulle innsikter, men jeg mener at man fortsatt er for teknifistisk og legalistisk.

Digitalisering av tekstuniverset bør heller forstås som en avrunding av en 4-500 år historisk periode som i blant kalles Den Gutenbergske Parentes, først formulert av professor Sauerberg ved Syddansk universitet [ref].

Hele setuppet var jo gammeldags

Det er omkring 20 år siden, Lars Ole Sauerberg stille og roligt begyndte at opdage, hvad der var ved at ske. Han arbejdede på Den Store Danske Encyklopædi, men havde det, som om toget allerede var kørt.

“Hele setuppet var jo gammeldags [bare dansker kan skrive sånn! HH]. Vi havde redaktører, fagmedarbejdere og researchere – et hierarki, der skulle gøre projektet troværdigt og give det autoritet. Og slutresultatet var så denne her trykte, færdige bog, hvor vi havde valgt nogle ting ud og givet dem korte eller lange artikler,” fortæller han.

Encyclopædiens sidste bind udkom i 2006 efter mange års arbejde. Men allerede fem år tidligere havde værket fået en konkurrent i internetleksikonet Wikipedia, der med allerstørste tydelighed viste, at verden havde ændret sig. Her kan alle bidrage til videns-indsamlingen, artiklerne bliver aldrig færdige og er indbyrdes forbundne med hyperlinks. Den Store Danske er en lukket bog. Wikipedia er en åben proces. [HTML]

Organisatoriske konsekvenser

Organisering har transaksjonskostnader som kommer fra det man må gjøre i tillegg til det man må gjøre for å få gjort det, for å si det slik. De må begrenses, men ikke på vilkårllig måte. Da stiger de i steden.

Et typisk eksempel er at vekst i sentral administrasjon fører til nye rapporteringskrav rettet mot organiasjonens førstelinje. Organisasjonen er ikke laget for å skrive rapporter om seg selv.

Arbeidet i kunnskapsintensive miljøer foregår ofte i verdiverksteder og verdinettverk. De erstatter eller supplerer hierakisk kontrollerte verdikjeder i silo.

Samtidig skjer produksjonen med støtte i vidtfavnende og delvis spesifiserte (digitale) plattformer.

Den digitale kurator opptrer her som caretaker (“ordner & fikser”) i spennet mellom verdiverksteder/verdinettverk på den ene sida og protokoller, sluttbrukerløsninger og modellene for datarepositoriene med plattformstøtte på den andre. Det resulterer i store, varierte og utfordrende data- og tekstunivers. De befordrer undersøkelse og læring der forskning også forstås som en læreprosess mer enn som utredning.

DK-en skal ikke være en data-tsar som selv foralter, og som evntuelt også skalter og valter i denne funksjonen. Funksjonen kan lett føre til enda høyere transaksjonskostnadet,

Nei, DK er heller garantist for et distribuert system av verdiverksteder, verdnettverk og verdikjeder som selv bedriver langsiktig og umiddelbar forvaltning (sheer curation) av kunnskaps- og dataressurser. Det krever ikke bare teknisk produksjonsferdighet, men også dypere forståelse og en  bærende institusjonsetikk for åpen og lett tilgang til mest mulig. Det gir tilgang og innsyn i virksomheten, analysene og tenkningen. DK-en har også ansvar for solid sikring og protokoll der det ikke er mulig.


Her er den danske utredningen samt to omtaler av Gutenberg-parentesen:

  • Wildgaard: Reframing Data Stewardship educations in Denmark and abroad [PDF]
  • National Coordination of Data Steward Education in Denmark [PDF] NB: 12 MB
  • The Gutenberg Parenthesis: Thomas Pettitt on parallels between the pre-print era and our own Internet age  [HTML]
  • The Gutenberg Parenthesis: Oral Tradition and Digital Technologies [HTML]

Legg igjen en kommentar