Verdikommisjonen

Hva er det som gjør at børsspekulanter i USA nå krangler om verdien på Instructure-aksjene? Det er solgt omlag 42 millioner av dem.

Her er utviklingen av prisene fra $15-20 i 2016 til rundt $50 i 2020.

Om man f.eks. kjøpte seg inn med 2 millioner aksjer a $30 på tampen av 2018 for $60 mio, og så selger ett år seinere til $47.60, som det jo er gjort en avtale med Thoma Bravo, får man en gevinst på $17.60 pr aksje. Total gevinst blir på litt over $35 mio, dvs.  over 50% avkastning. Utrolig!

Dette er slike profitter som børsaktivistene ser for seg. Thoma Bravo har gjennomgående greid 30%.

Dette oppdaget flere børsspekulanter og kjøpte seg opp gjennom 2019 der aksjene lå i overkant av $40 før de steg til over $50. Det er disse investorene som nå ønsker høyere pris og vurderer at de kan få over 60.

Bak slike tall må det ligge en forventning om inntjening på Canvas. De øvrige produktene til Instructure er stort sett tapsforetak. Salgsprisen settes altså til området $2.0-$2.5 Mia.

Markedsanalytikere i USA peker på at de aktive børsspekulantene sikter mot 40% ROI hos de firmaene de investerer i. En andel av dette reinvesteres i selskapene, mens en annen del – f.eks. 30% i tilfellet Thoma Bravo – tilfaller investorene.

Dette vil gi et avkastningskrav om $1 Mia pr år som må komme på toppen av de driftsinntektene (ca $230 mio) som må til for å få Instructure til å gå rundt med sine 1.300 ansatte.

Å tjene (grovt) på Canvas?

Hvilke verdier representerer Canvas? Man kan øke oppstartsavgift eller lisensavgift. Det første synes vanskelig siden LMS-veksten ser ut til å ta av. Det skyldes delvis færre studenter, og det skyldes en global tendens til å slå sammen institusjoner.

Instructure kan øke lisenskostnad pr student pr år, men her er det klart smertegrenser. Det skjer normalt med en relativt lav grunnlisens, men med kostbare tillegg. Det er skarp konkurranse i dette markedet.

Den sannsynlige veien er altså å legge til ny funksjonalitet og så selge dette som tillegg og oppgraderinger. Men dette må jo framskaffes som gir høyere produksonskostnad.

En strategi er her å forsøke å låse kundene inne i kundeforholdet slik at overgang til konkurrerende systemer blir dyrt. Da betales det heller mer for det systemet man kjenner og som huser fagstoff og studentdata.

Studieprediksjon

Men det er et annet moment som ikke passer helt inn i denne modellen. Systemer som Canvas, og for den saks skyld Open edX, kan selv brukes  til å  produsere ny kunnskap på grunnlag av kunnskapsarbeidet som de støtter opp under.

La oss se på et lite, enkelt (og helt hypotetisk) regneeksempel:

Anta at 200.000 studenter i Norge bruker Canvas i alle sine studier. La oss videre anta at de arbeider 1/3 av tida med online studiemateriale og oppgaver der. Siden studieåret består av 1.800 arbeidstimer, vil de altså arbeide 600 timer i Canvas hvert år.

I andre sammenhenger har vi antatt at studenter i gjennomsnitt leser 10 sider trykt lesestoff pr times innsats. For godt strukturerte og interaktive nettsider regner vi halvparten, altså 5 sider pr time. Det gir 3.000 nettsider pr. student pr. år.

Anta videre at 2 av 3 sider  har interaksjonslogikk (PPI – Pedagogisk Programmert Interaksjon) som krever fra  5 og opp til 300 klikk pr oppgave. 300 klikk svarer f.eks. til skriftlige svar med 300 tegn. Om vi antar et snitt på 50 klikk pr oppgave, vil hver student gi fra seg 100.000 klikk pr år. De 200.000 studentene genererer da en database med 20 milliarder klikk.

Dette kan analyseres.

Men for å gjøre det, må man kunne tolke klikkene ved hjelp av innholdsanalyse. Det gjelder tekster og ikoner som er lagt inn i materialet av forfatter og det gjelder tekstbidrag fra studentene selv.

Det er altså klikkdata sammen med semantisk analyse av hva disse klikkene betyr, som gir verdi.

Da er det også  viktig å låse kundene inne slik at studentene og lærerne deres fortsetter å skape verdi for selskapet ved sine faglige tekster og interaksjon.

Lærers faglitterære arbeid og studentens studiearbeid

Det er trolig dette som verdsettes høyt i aksjemarkedet.

Men er faglærere og studenter så interessert i at

  • deres faglige og faglitterære virksomhet er gjort til primærproduksjon for ny kunnskap om akademisk virksomhet – når –
  • denne kunnskapen eies privat og selges i markedet?

Utdanningsinstitusjonene må endatil selv betale for å få lov til å gjøre det. Det er den private bedriften som forvalter programvare og data.

Legg igjen en kommentar