Om kvalitetsutvikling i Bokskapet

Det er et tegn i tida at man avvikler et (kostbart) sommerkurs i matte fra videregående pensum for folk som har videregående, men med karakter 3 istedenfor 4. I dets sted kommer et online undervisningsopplegg.

I Bokskapet kaller vi dette siste formatet for digitalt læreverk og vi arbeider med slike ting i en faglitterær tradisjon mer enn som data. Det kombinerer det beste fra MOOC, Massive Open Online Learning, og omvendt undervisning.

Her viser empirien at resultatet av rene nettkurs blir for svakt. Ikke alt kan løses like godt på nett, selv om enkelte politikere har det som snakkis. Dette er jo slåemde anti-formulert i Nesna-parolen om at vi kan ikke føde på Internett!. Det er også en mer generell og økende skepsis til at det digitale tar over livene våre. Amerikanerne skremmer med Huawei, mens den tyske kansleren Merkel vil vurdere overvåking og sikkerhet i forhold til alle globale selskaper. Hennes telefon var ikke avlyttet fra Kina, men USA. Lettvint heisann-du! om den nye teknologien holder altså ikke lenger. Det må kjennskap og solide argumenter inn i samtalene.

For å lære på dypet og for å holde geisten oppe i universitetsstudiene er det gjennomgående behov for sanntids samling studenter og lærere i mellom. Lærer er viktigere enn noen gang. Det kan skje på samme fysiske sted eller over nettet i form av webinar. Men oppleggene blir annerledes enn før.

Ikke for det: Bokskapet har selv publisert et læreverk i kjemi for de som begynner på bioingeniør, farmasi, bioteknologi og som kjemiingeniør ved OsloMet. Selv om dette var i deres pensum på videregående og del av opptaksgrunnlaget, har de behov for et gjenbesøk og innskjerping siden universitetsstudiene tar disse forkunnskapene på alvor. Det er registrert 1/2 tusen studenter.

Mange andre fag har samme utfordring. Selv merker jeg at studenter ikke bare kan ha svakheter i tallforståelse i matematikken. Det kan og skorte på skriveferdigheter. Bokskapets kurs “Startpakka” brukes av 3-4.000 studenter for å forbedre egen læringsstrategi og håndtere skrive- og referansearbeidet på bedre måter.

Det faglige kvalitetsansvaret ligger her i fagmiljøet. Dersom man holder dårlige forelesninger og legger ut videoopptak og forelesningsnotater av samme kaliber i DLR (Digitale LæringsRessurser), blir dette materialet selvsagt tilsvarende svakt om ikke svarekere. Det vil også gjelde kurs i matematikk og fysikk.

Her er vi uenige med dem som mener at UH-sektoren ikke har et ansvar for fagligheten i dette. Det er førsteårslærerne som best vet hvor skoen trykker for de ferske universitetsstudentene.

Gode oppfrisknings- og introduksjonskurs kan være god markedsføring. Etter mitt syn må dette få større plass på bekostning av det slagordpregede publikumsfrieriet som har fått for stort innpass i markedsføringsavdelingene. Det er ok at det er gult. Men MÅ det være så kult? Forsvar det faglige! Det trenger ikke bli kjedelig.

I Bokskapet arbeider vi for å gjøre titlene åpent og lett tilgjengelig og slik at redaktør/forfattere kan revidere på systematisk måte. Andre fagfolk og studenter kan melde inn feil og ønske om forbedringer. Noen titler har vært gjennom 3-4 runder av dette. Akkurat nå samarbeider Bokskapet med LINK på Universitetet i Oslo om å forbedre et læreverk om digital produksjon. Det er friske fraspark i tilbakemeldingene.

Dessverre opplever vi at enkelte da fnyser av mikroskopiske og litt større feil, men *ikke* melder fra. I steden lages det lett kampanjepregede hviskekampanjer om at “kvaliteten er så lav”. Da har man ikke helt forstått hva kvalitetsutvikling handler om.

Kvaliteten på kjemikurset kan forbedres. Men det er ikke dårlig. Se selv på https://bit.ly/338P8o0

Legg igjen en kommentar