Nettkurs i matte

20.12.19 skriver Khrono [html] at det som ble et kostbart tilbud for å kompensere svake matteresultater fra videregående, nå erstattes av et nettkurs.

De sommerlige forbedringskursene i matematikk var altså et tilbud til søkerne til lærerutdanning som måtte forbedre egen mattekarakter fra 3 til 4 for å komme inn.

Illustrasjonen er fra et tilsvarende digitalt læreverk i kjemi i Bokskapet.

Dette er et eksempel på nytten av digitale læreverk på nett. Dette er veien å gå.

Jeg er også uenig med dem som vil avvise UH-medvirkning i dette. Det er universitetslærerne på førsteåret som best vet hvor denne skoen trykker.

Men dette er noe helt annet enn frittstående videoforelesninger på nett som studenten finner fram til selv, eller som en studie-administrator syr sammen.

Det trengs helhetlige digitale læreverk. De må være gjennomarbeidet og ha verkshøyde.

Veien fram til det bør diskuteres.

Uansett er dette krevende arbeid og må deles mellom UH-institusjonene. Å bruke det private Canvas Commons til et slikt formål er praktisk, økonomisk og arkitektonisk et faglig feilsteg. Canvas Commons baserer seg også på det som i fagspråket kalles copy-by-value i stedenfor copy-by-reference. Det vil raskt føre til ett av to:

  • ENTEN De “delte” ressursene forblir udelt fordi de er for svake, vanskelige å finne eller de holdes aktivt skjult.
  • ELLER Den opprinnelige teksten blir fysisk kopiert av hver eneste faglærer som bruker den. Det fører til en babelsk tilstand. Uttallige individuelle kopier flyter rundt i dette systemet, – hver med sine tilpasninger og “forbedringer”. Det er ett av flere problemer her at studieadministrasjon og faglitterær tekst moses sammen. Dette er ikke oppskriften på en kvalitetsforbedrende sirkel. Det bli dyrt.

Nei til spillelister

Her avviker Bokskapet fra linja til studieadminstrasjonen ved OsloMet.

Det kan synes som om den lever i den villfarelse at det holder med enkeltstående læringsobjekter i LOR (Learning Object Repository) som UNIT’s DLR på http://dlr.unit.no

Bokskapet legger ut læringsobjekter i DLR. I seg selv er dette utilstrekkelig. Vi trenger en  kvalitetshevende publiseringsmodell, ikke et arkiv. Samlingsutvikling av slike objekter er verdifull. Den bør håndteres av profesjonelle som forstår seg på rik tekst og tilsvarende kunnskapsorganisering i universitetsbiblioteket.

Innlegget nedenfor ble laget da et nytt pedagogisk utviklingssenter var i støpeskjeen ved OsloMet og bærer preg av det. Det tok opp det problem at alle, – sentral ledelse, studentrepresentantene og fagmiljøene -, hadde avtalt skriftlig og muntlig at disse funksjonene skulle legges til fagmiljøet i Universitetsbiblioteket. Med det som nok må karakteriseres som urent trav ble det hele så gjort om til studieadminstrasjon.

Jeg mente da og mener nå at det var en faglig og langsiktig feil som nå bør rettes opp. Her er det måten dette ble håndtert på som er det kritikkverdige. Vi må ha etterrettelighet og transparens i faglig-organisatoriske spørsmål. Det gjelder faktisk organisasjonens kultur og sjel.

Som eksempel på intensjonen den gang, har Bokskapet organisert redaktør- og forfatterbidragene fra det aktuelle fagmiljøet for å publisere et forkurs i kjemi som illustrerer poenget. Det har 1/2 tusen registrerte studenter.

I likhet med mattekurset over er innholdet omtrent på samme vanskelighetsnivå som man finner på videregående. Men det er likevel verdifullt som sommerkurs for studenter i noen ingeniør- og helsefagfag som ikke har fått med seg nok til å begynne på universitetsstudiene.

Se Forkurs i kjemi [åpen tilgang]

Det er et prinsippiellt spørsmålet som knytter seg til dypere utvikling og reorganisering av den akademiske institusjonrn:

  • Hvordan utvikle og forsvare det faglitterære og dets bruksverdier i en tid der administrasjon vil ha mer plass og posisjon i akademia?
  • Hvordan bygge verkshøyde og faglitterær kvalitet? Det finnes ingen quick fix. Men det er mulig å få det til.

Dette er et hovedtema i den laaaaaange striden om å

La Bokskapet leve!

 

Legg igjen en kommentar