Kampen om kontrollen

Oktobernummeret 2019 av Forskerforum har åpen forskningspublisering som tema. Elsevier og Springer er i ferd med å bli plattformleverandører.(https://www.forskerforum.no/2019/10/).


Slike store forlag har tatt stadig høyere betaling for tidsskriftsabbonnement.

Det er først etter andre verdenskrigen at målet med vitskapeleg publisering har dreia seg vekk frå, vel,, publisering, og over mot profittmaksinering ..(der).. forlaga overtok fagfellevurderinga frå forskarane og institusjonane og gjorde det til noko som kunne seljast tilbake til dei same institusjonane som ein meirverdi knytt til publisering. Abonnentane var ikkje lenger forskarar, men universitetsbiliotek, som kunne betale mer.

Med Plan S og åpen tilgang skjer det nå et dobbelt utvikling. Forlagene vil opprettholde den gode avkastning til eierne.

  • De krever inn publiseringsavgift før en artikkel publiseres – ikke gjennom abonnement. Det er som om bompenger kreves ved start framfor slutt av reisen.
  • De tar også kontroll over hele verdikjeden gjennom (digitale) verktøy for gjenfinning, datainnsamling, bearbeiding, tolkning og analyse, redaksjonell bearbeiding, – og publisering.

Heather Joseph ved SPARC i USA peker på at disse programvarene i økende grad eies av noen få store aktører som RELX, dvs Elsevier:

Når du signerer kontrakter om digitale verktøy, pass på å ikkje gje leverandøren eigerskap til data som blir produserte. Syt for at algoritimaene er etterrettelege. Få garantiar for at du ikkje vil bli låst til ein leverandør for all framtid Gjer alt du kan for å sikre at mest mogleg kontroll ligg hos forskaramsfunnet. Dette er leksa vi må lære av tidsskriftmarknaden.

Læreverkene også

Dette gjelder i like stor grad undervisningsmateriellet og digitale læreverk. Utvid begrepet fra forskarsamfunn til de faglitterære forfatterskap i sitatet ovenfor.

Målet for Instructure, som eier Canvas, er å gjenta Elseviers suksess som profittmaksimerende foretak. Dette går igjen i de finansielle betrakningene i selskapet og blant finansanalytikerne i USA. Men denne diskusjonen glimrer dessverre med sitt fravær i vurderingene i norsk akademia. Her er det mange aktører som ikke riktig har øye for hva som skjer. Andre kan ha bedre innsikt i utviklingstendensene og ønsker dem velkommen av politiske og ideologiske grunner. Høyrevinden, som nå løyer i Norge, har nedfelt seg i framstøt for kommersialisering av utdanningssystemet.

I dagens situasjon bør man kombinere et strategisk blikk med pragmatiske løsninger. Kommersielle tilbud som Canvas er relativt uproblematiske for å håndtere logistikk. De hviler uansett på store datasett i andre systemer knyttet til rekruttering av studenter inn i de akademiske institusjonene. Her er det personvernhensyn som må tas på alvor, men det er håndterlig.

En opplagt kandidat er Microsofts Office 365 som gjennom Teams-mekanismen integrerer mye av den løpende LMS-logikk (Learning Management). Dette handler om digital støtte for arbeidets organisering. Siden studentene lærer mye av hvordan universitetsarbeidet er lagt opp, – ikke bare faginnholdet i seg selv -, bør universitetene gjør seg nytte av de samme samhandlingsprogrammene som griper om seg i det øvrige arbeidslivet. Office 365 er et opplagt valg ved siden av tilsvarende løsninger fra Google og Facebook.

Åpne kunnskaps-systemer.

Men dette gjelder ikke produksjon, lagring, kuratering, gjenfinning og bruk av kunnskapens tekstlige representasjoner – av CMS (Content Management Systems). Noter deg advarelen fra Joseph!

Åpne løsninger for åpen publisering som Open edX og Moodle er å foretrekke framfor de kommersielle tilbudene for kunnskapshåndtering. De inngår i nasjonale og internasjonale plattformøkonomier der institusjonene arbeider sammen med støtte i overinstitusjonell nasjonal organisering som i DIKU og UNIT.

 

 

 

Legg igjen en kommentar