Høyere utdanning i USA: Kunnskapsmarkedet i en digital tid.

En tenketank i det amerikanske EDUCAUSE har grunnet på hvordan IT-avdelingene på universitetene der kan gripe an digitalisering [HTML]. Den har kommet opp med en 10-punkts liste under overskriften

Hva høyere utdanning handler om: Studentsuksess

Siden dette også framføres i Norge, bør vi se nærmere på dette standpunktet.

Heldigvis, må man kanskje si, har universiteter og høyskoler et lovfestet mandat. Lov om universiteter og høyskoler fra 1. august 2005  [HTML] slår fast at institusjonene skal

  • Tilby høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå.
  • Utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå.
  • Formidle kunnskap om virksomheten.
  • Utbre forståelse for prinsippet om faglig frihet.
  • Utbre forståelse for prinsippet om anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.

Modelltenkning: Studenten i sentrum,

Av det kan vi lett utlede institusjonenes suksesskriterer som for det første er god utdanning, forskning,  utviklingsarbeid og formidling. For det andre må de utbre prinsippet om kunnskapsbasering og prinsippet om (at da må det eksistere) frihet til undersøkelse, analyse,  tenkning og debatt.

Man skal altså være mer enn behending dersom disse mangfoldige og brede målsettingene skulle rekonstrueres slik at de kan sammenfattes i ett enkelt mål med studentsuksess i midten.

[flaming on]

Er det i bunn og grunn universitetene som kunnskapsbærende og kunnskapsutviklende institusjoner man vil til livs? Er sykepleierutdanning til for sykepleiestudentene eller de syke? Er det et sukksesskriterium å få så dårlig betalt pleierstilling ved sykehus i storbyen at hun ikke har råd til å bo der? Selvsagt ikke, men det retoriske i et slikt spørsmål skal tjene til å peke på en ting: Det er ikke så enkelt! Loven er et bevisst mottrekk mot vulgarisering og kremmerånd.

Nå er det jo slik at forskning, faglig utviklingsarbeid og formidling står i et tvetydig forhold til undervisningen. De kan tjene hverandre. Men man må være superdialektiker for å overse spenningene når man fordeler pengeressurser, arbeidstid og oppmerksomhet på de 4 områdene forskning, utviklingsarbeid og innovasjon, (ekstern) formidling og undervisning.

Jeg skulle gjerne se den rektor som går offentlig ut og sier at det vi arbeider med hos oss kan sammenfattes i ett overordnet tema:  å sikre den enkelte student suksess i sitt forehavende. Hvis man demper forståelsen av verden som Enkeltmennesket på sin Robinson-Crusoe-øy, kunne man kanskje se for seg at det er studentkullet det gjelder eller muligens hele  studentmassen på 1/4 million. Hva er deres suksesskriterium?

Om det ikke holdes avstemminger for å be studentene formulere sine suksesskriterier ved hvert studiopptak og la det være førende for opplegget neste studieår, må man tolke. Hvem gjør det?

Hva er suksesskriteriet for studentene i Norge? At de står til eksamen? Gjennomføring på normert tid? At de får godt betalt jobb etterpå? At livslønna er bedre enn om de ikke studerte (som det jo har vært forsket på)? Noen slubberter finnes jo også, så lengre langpils må også vuderes.

En institusjonensledelse som står fram offentlig med dette må enten bryte universitetsloven eller mumle seg fram til at vi med studentsuksess egentlig mener det samme som i lovpålegget, – bare med andre ord. Vi gjør det for å skape allianse mellom ledelsen og studentene for å overkomme digital treghet i personalet…

[flaming off]

Dette er for dumt. Se også tidligere kommentar.

I større detalj

Universitets- og høyskoleloven presiserer mandatet for UH-institusjonene i Norge i større detalj. Ved å skille ut hvert enkelt logisk punkt, får vi disse ni oppgavene:

  1. Tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.
  2. Utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
  3. Forvalte tilførte ressurser effektivt og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser.
  4. Bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
  5. Bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
  6. Legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten.
  7. Bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av høyere utdanningstilbud.
  8. Samarbeide med andre universiteter og høyskoler og tilsvarende institusjoner i andre land, lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner.
  9. Tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens virkeområde.

Vi kan stille dette opp mot de 10 rådene som EDUCAUSE har foreslått som rettesnor for digitaliseringsarbeidet til IT-folkene:

  1. Strategi for informasjonssikkerhet (Information Security Strategy)
  2. Studentsuksess (Student Success)
  3. Personvern (Privacy).
  4. Studentsentrert institusjon (Student Centered Institution)
  5. Digitale integrasjoner (Digital Integrations)
  6. Databaserter beslutninger. (Data-Enabled Institutions)
  7. Bærekraftig finansiering (av IT) (Sustainable Funding)
  8. Databasert organisering og ledelse (Data Management and Governance)
  9. Institusjonsintegrert IT-ledelse (Integrative CIO – Chief Information Officer)
  10. Overkommelig studentkostnad (Higher Education Affordability)

Av disse kan vi slå sammen og sortere litt. Vi ender opp med en ny prioritetsliste:

  1. [2, 4, 5, 6, 8] Integrere digital informasjonsinnhenting, sammenstilling og analyse som legges til grunn for organisering og ledelse for å oppnå studentsuksess.
  2. [1, 3] Sikre bedre informasjonssikkerhet og sterkt personvern.
  3. [7, 10] Opprettholde finanisering av institusjonens IT-drift når budsjettrammene er strammere som må til for å begrense veksten i studentbetaling..
  4. [9] IT-direktør må delta i sentral ledelse.

Litt om disse punktene

Personvern og datasikkerhet

Det er korrekt at det blir samlet inn data fra tastetrykk, billige sensorer, hele tekster  i digital publisering og interaksjon osv. Mengden forskningsdata øker også. Høyere utdanning kommer til å vite mye om sine studenter og ansatte. Det er derfor korrekt, teknisk-organisatorisk krevende og begrepsmessig banalt å fokusere på personvern og datasikkerhet.

Her har mange norske UH-institusjoner begått den tabben å basere seg på et enkelt amerikansk selskap til å håndere sentrale deler av digitalt støttet undervisning både når det gjelder faglig innhold og studieadministrasjon. Enkelte ledere har ønsket at alt skal håndteres der. Firmaet sier selv at målsettingen er å samle data om folk slik at de kan følge og betjene dem fra de begynner på skolen til de går over i pensjon. Ikke bra.

Selvsagt må UH-institusjonene prioritere personvern og datasikkerhet. Om dette bidrar til “studentsuksess” er vel heller et åpent spørsmål, evnt. med en relativt lang og innfløkt forklaringslenke.

IT-avdelingen må ha penger. Amerikanske studenter blir flådd.

Det er manglende grep om vår tid når man underfinansierer IT-driften.

I USA er dette mer akutt. Inntektsida baserer seg i betydelig grad på studentavgifter som har gått i taket og nå har nådd et kritisk punkt. Den blå kurven i illustrasjonen viser veksten, mens den røde viser dette som andel av BNP. Den har gått fra 4% i 2008 til 7.5% 10 år seinere.

As of June 2018, Forbes reported that total US student debt was $1.52 trillion and that 44.2 million people owed debt. The average student debt is $38,390.

Mer fra Wikipedia om amerikanske studielån.

Dettte er også en nøkkel til å forstå EDUCAUSE sine vurderinger. Utenom rike amerikanske universiteter som Harvard and MIT, sliter den gjengse institusjon med økonomien. Det er drevet av at samfunnet i stort går gjennom omfattende og digitalt drevet rasjonalisering. Høyere utdanning er en arbeidsintensiv virksomhet. Da kommer lønningene under press. Man ansetter undervisere (adjuncts) på dårlige løsarbeidskontrakter.

Utdanningssektoren må selv gjennomføre dyptgående digital rasjonalisering. Det er jo nettopp det som begynner å gå opp for folk, selv om tegnene har vært tydelige lenge. Til det trengs det IT-budsjetter. Samtidig må man holde på kundene, dvs. studentene. Dette er klassisk markedslogikk. Man må sørge for kundetilfredshet som er omdøpt til det mer klingene nyordet  studentsuksess. Det eneste som opptar oss i vår bedrift er din suksess!

Behovet for digital rasjonalisering er tilstede i høyere utdanning i Norge. Men må det gjøres på denne måten? Det er ikke spesielt intellektuelt stimulerende, for å si det slik.

IT-ledelsen må tett på den øvrige

Det sier seg selv.

Studentsuksess?

Her står vi da igjen med et – korrekt – omforenet perspektiv om at digitalisering må integreres i den øvrige virksomheten av en omforent ledelse. Hva skal man prioritere? Hva skal det digitale universitetet handle om?

Jeg ønsker studentene alt godt. Suksess også. Jeg ønsker suksess for den kunnskapen vi utvikler, formidler og forvalter; og for de ansatte i oppdraget de har tatt på seg som lærer, forsker, innovatør og formidler.

Å fokusere på å tilfredsstille betalende studentkunder fordi studielån i USA går i taket er trolig ikke veien å gå. Det er så mye annet  spennende, høyverdig og samfunnsnyttig som akademikere skal bidra til, – derunder å se til at studentene deres kan lykkes i sine studier.

De har ikke valgt livsløp som diskenspringere.

 

 

Legg igjen en kommentar