Om læringsobjekter og ildsjeler

Digitale læreverk og digitale kompendier består av store samlinger med læringsobjekter som video, stillbilder, lysarkserier, quizzer, tekstavsnitt o.l. De er bundet sammen av kortere skriftstykker som introduserer, gir kontekst og argumenterer.

Open edX som brukes i Bokskapet er forbilledlig i det man som hovedregel må la læringsobjektene ligge fysisk utenfor denne strukturen (databasen). De lenkes inn slik at de framstår som integrert i kurset, men administreres og vedlikeholdes utenfor.

Det er også mulig å legge slike ressurser inn i databasen. Det gjøres med f.eks. forsidebilde, logo og andre tettere integrerte objekter.

Unngå lock-in

Å “bake” læringsobjekter inn i datasettet er en effektiv måte å skape systemavhengighet (lock-in). Da NTNU innhentet anbud på flytting fra Fronter til Blackboard ville det kostet 10 millioner kroner.

Dette er grunnen til at kommersielle systemer som Canvas legger opp til at læringsobjekter skal lagres nettopp inne i Canvas-databasen. Det er svært enkelt å gjøre det, men vanskeligere å hente alt ut igjen senere. Man kan også legge læringsobjekter utenfor Canvas på produksjonstidspunktet, men det er mer omstendelig. I det daglige hopper man da bukk.

Det er nok ikke tilfeldig.

Mange åpne ressurser

Tida (og noen ildsjeler;-) arbeider for åpne løsninger.

Ikke minst finnes det mange databanker med ressurser som kan brukes for læringsformål. En må da følge det opphavsrettslige regimet. En kommer f.eks. langt med å bruke fritt tilgjengelige (“lovlige”) læringsressurser fra Intetnett.

Her er en kort introduksjon om stillbilder:

Videoen ovenfor er hentet fra filmdatabasen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se

http://film.hioa.no

Denne er administrert av Læringssenter og bibliotek som nettopp har kompetanse på det å kuratere dokumenter og tilsvarende framstillinger i ulike formater.

Denne type repositorier er i rask utvikling. Her er en samling interessante filmer fra Washington Post:

https://www.washingtonpost.com/video

Quizzer og programmerte interaksjoner er en annen type læringsobjekt. De følger fagets kunnskapsmessige og kognitive utfordringer. For naturvitenskapelige emner er de omtrent de samme der naturens vitenskaper er gyldige. Vi får derfor globale ressurser som brukes for å etterprøve kunnskapsnivåene. Det blir anslagsvis 1/4 milliard studenter på universitetsnivå i 2030. Dette er Mat for Mons eller rettere sagt GAFAM (Google,  Amazon, Facebook, Apple og Microsoft).

Men vi får nok ikke en global, automatisert og “overspråklig” superlærer på nettet. Lærers jobb er faglig, didaktisk, arbeidsorganiserende og relasjonell og vil være nødvendig i overskuelig framtid. Men arbeidsvilkårene og arbeidsoppgavene blir bygget om på alle disse dimensjonene.

Bare verktøy for ildsjeler m/flere?

Disse utviklingstrekk forandrer karakter og organisering av høyere utdanning. Det er også grunnen til at forestillinger om at “IT er bare et verktøy som nå spres fra ildsjeler til andre” er uinteressant, om ikke akkurat feil.

Vi går gjennom en dyp forandring. Den handler ikke lenger om diffusjon som da radioapparatene godt hjulpet av Ønskekonserten fikk plass i tusen hjem.

Fokuset på ildsjel og de andre blir da et slags  L’Écume des jours, – det smilende og velmente skum på overflaten. I værste fall representerer det en retorisk tilnærming, mens det er organisering og produksjon som endres fra topp til bånn.

Bibliotekets kunnskapsorganiserende tradisjon og kompetanse er vesentlig. Hvis en ikke bruker det gamle biblioteket, må en bygge opp et helt nytt med ny bibliotekarutdanning, rekruttering, ledelse og hele sullabeisen.

Arbeidet med å fornye teksthåndteringen, det tilhørende didaktiske design og institusjonell struktur må selv ledes. En må bruke metoder for arbeidsledelse som også er digitale og forandrer seg, – samtidig.

Det skal Høgskolen i Oslo og Akershus greie for man er godt igang.

Legg igjen en kommentar