Ute av balanse?

Forlagsbransjen og to velvillige professorer ytrer uro for den faglitterære båten. I et intervju i Klassekampen lørdag 8. juli 2019  bekymrer Tore Slaata og emeritus Helge Rønning seg over at bibliotekene kommer i direkte konkurranse med forlag, bokhandlere og litteraturhus. Det gjelder biblioteket og litteraturhusene som sosial og kulturell arena. Det gjelder også UB-enes rolle og selvbevissthet som utgivere og kuratorer av digitalt lærestoff. Nasjonalbiblioteket er også avlagt en visitt. Dette har de skrevet bok om med utgivelse tilpasset bokmessa i Frankfurt til høsten. [HTML]

Nå er vel forlag og bokhandel blitt Janusansikt på en og samme hals. Gyldendal ASA eier eksempelvis alene eller sammen med andre Gyldendal Forlag, Ark bokhandel, Kunnskapsforlaget, Forlagssentralen, Lydbokforlaget og De norske bokklubbene. De store forlagene utgjør et kvasi-monopol.

Redaksjonslokalene til Bokskapet ved Universitetsbiblioteket, OsloMet- storbyuniversitetet. Bokskapet har publisert 20 titler med 40 nye under arbeid.

Det er digitalisering som skaper bølgene.

Sålenge papirtrykk dominerte måtte boka skifte eier fysisk og fra hånd til hånd. Forlagene leverte papirtrykk til bokhandlerne som solgte over disk. Postverket ble også formidlingsledd da Den norske bokklubben ble etablert i 1961.  Digitaliseringen har endret dette.

En ting er at grensekostnadene går i null. Det koster i praksis ingen ting å lage enda et eksemplar av en ferdig bok og altså heller ikke å kopiere den. Derfor har forlagene nå laget en krøkkete modell for ebøker der man ikke kan kopiere ned boka til egen PC.

Også når man trykker boka er produksjonskostnadene lave. Det skyldes skrivebords-publisering (desktop publishing), digitalt kamera og “mørkerom”, statistikkprogrammer o.l. Det har også medført et forfengelighetens marked av egenpublisering.

Tor H. Monsen i På høyden/Khrono 27.10.2016

Det digitale læreverksystemet.

Her har det så oppstått en særegen vri når det gjelder digitale læreverk eller læremidler.

Problemet for forlagene øker når høyere utdanning setter trykk og fokus på læringsutbyttet. Sektoren må få til raskere gjenomstrømming, levere etter- og videre-utdanning og flytte mer arbeidstid fra undervisning til det å skrive søknader og forskningsartikler.

Dette harmonerer dårligere med den gamle forlagsmodellen.

De nye læreverkene utvikles ut fra faglige og pedagogiske behov som digitaliseringen har banet veien for. Tekstene lages og revideres tettere på læring. Det er der resepsjon, tilbakemelding og klikkdata forekommer. Det faglig forfatterskap integreres i undervisningen og blir bestemmende for kvaliteten på det som skjer der. Det blir sjeldnere slik at en faglærer pusser på sine forlesningsnotater i noen år før det skrives bokmanus av det for forlagsutgivelse.

Frigøringen fra papiret gjør at forlagene kommer på utsiden av kunnskapsproduksjonen og formidling med mindre de selv omdanner seg til utdanningsinstitusjoner. Strategisk sett er det forlagene somkonkurrerer med UH-institusjonenes, -i deres bakhage.

Forlagene tvinges altså til å opphøre å være forlag eller fanges i et umulig argument om at studentene fortsatt skal betale dyrt for en modell med større overhead. Den bidrar for svakt til  studentenes faglige resultater.

Grensenytten av layout og forlagsredaktørenes innsats med titler er svinnende. Det er ikke der det ligger.

Behovet for gjennomarbeidede tekster for fordypede studium eksisterer selvsagt fortsatt. Studentene trenger fortsatt den sakte, stille lesing.  Til det egner trykte bøker og ebøker seg godt. Men det skjer nå noe viktig med undervisningstimen og den klassiske forelesning.

Foreldet forelesning.

Forsidebilde til kurset i Anatomi, fysiologi og biokjemi i Bokskapet fra fjorårets revisjon.

Her har eldre formater av forelesningsnotater og lysark overlevd seg selv. Ta gjerne et besøk i et gjengs auditorium. Der sitter en – som regel liten – andel av studentene som tilskuere og tilhørere til Powerpoint-presentasjoner på storskjem. Lærer og kanskje to døvetolker står ved side av og forteller om det som står der. Det er ikke spesielt læringsfremmende. Det er dyrt.

Digitalisering gjør nå at lærer (og døvetolker) så og si flyttes inn i skjermen og der blir tilgjengelig for innsyn og tilhør fra mange. Det skal bidra til trinnvis forbedret framføring.

Vi er vitne til en omforming eller remediering der foreleserens enveis-tale blir tatt opp digitalt som video eller audio. Dette foregår i studio, i selvopptaksstudio eller på kontorpulten. Her utvikles det bedre regi og egenregi sammen med andre nødvendige ferdigheter hos dem som presenterer stoffet. Vi er vitne til en omdanning av viktige sider ved læreryrket, ikke helt ulikt skuespilleriets overgang fra teater til stumfilm og fra stumfil til lydfilm. Filmarkivet på http://filmet.oslomet.no er det største dediserte arkiv over undervisningsvideo i Norge.

Spillelister med slikt innhold på boks redigeres sammen med det skrevne ord,  stillbilder, animasjoner og – ikke minst – interaktive oppgaver. Dette utgjør en ny sjanger under nye retoriske og faglitterære krav til digitale læreverk. Den enkelte publikasjon og hele publiseringssystemet må være smidig (agile) og gjenstand for systematisk revisjon og forbedring. Dette skjer på institusjonsnivå og får gradvis en nasjonal dimensjon.

Denne nye måten å gjøre det på vil frigi tid som studenter og lærere bruker sammen til mer dialogisk orientert og lærinsfremmende aktiviteter når de møtes.

Anatomi, fysiologi og biokjemi fra Oslo for Helgeland?

Et eksempel er sykepleierutdanning i Sandnessjøen. NORD universitet vedtok nylig å avvikle dette studiestedet. Derfor har VID vitenskapelige høyskole og Helgelandssykehuset gått sammen om å tilby desentralisert samlingsbasert sykepleierutdanning med Sandnessjøen som samlingspunkt [Khrono 01.07.19].

Utdanninga vil bli samlingsbasert og bygga på videokonferansar, e-læring og samlingar skriver Klassekampen.

VID og alle andre er hjertelig velkommen til gratis bruk av de digitale læreverkene i relevante helsefag som er publisert i Bokskapet ved universitetsbiblioteket ved Oslo Met – storbyuniversitetet. De er publisert åpent med Creative Commons-lisens Navngivelse, IkkeKommersiell, DelePåLikeVilkår. Ingen andre kan tjene penger på materialet og man må oppgi utgiver og opphavsmann. Samme lisens må følge med hele veien. Ellers kan man bruke tekstene som man vil.

En tittel i det krevende faget anatomi, fysiologi og biokjemi er allerede i nasjonal bruk med over 1.500 registrerte brukere, men det finnes flere andre som en Startpakke om akademisk skriving, en introduksjon til Epilepsi og helseveiledning m.fl. Vi har publisert 20 titler. Flere finnes på den nasjonale portalen MOOC.NO som drives av UNIT under Kunnskapsforlaget.

Dette får vi mer av. Det inngår i Kunnskapsdepartementets digitale strategi som nettopp beskriver en dramatisk endring:

Digitalisering har endret alle samfunnssektorer og er i ferd med å endre dramatisk måten vi arbeider, lever, kommuniserer og samhandler på. Alt fra infrastruktur og administrasjon, læringsmateriell og forskningsdata, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i utdanningene og måter forskning foregår på, til innholdet i selve utdanningen, forskningen og hvordan UH-sektoren samhandler med samfunn og næringsliv, blir berørt av de mulighetene de teknologiske endringene skaper. Vi er inne i en tid der digitalisering og nye plattformer med stor kraft er i ferd med å få enda større betydning for sektoren, og både utdanning og forskning er områder der IKT-løsninger vil bidra mye i årene som kommer. Gjennom digitalisering vil det skapes muligheter for nye og endrede lærings- og undervisningsprosesser og nye organisasjons- og kommunikasjonsformer.  [HTML]

På spørsmålet Ute av balanse? er svaret Ja!

Slik er det.

Legg igjen en kommentar