Kunnskapshull i Kunnskapsdepartementet?

I sin Digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren skriver Kunnskapsdepartementet [HTML]

En forutsetning for å kunne følge opp regjeringens forventning om at institusjonene utnytter de mulighetene som digitale læringsressurser gir, er at lærerne har en bredt sammensatt kompetanse av pedagogisk, teknologisk og administrativ karakter.

Dette er en interessant formulering. Den er eksplisitt i en forutsetning om at det allerede eksisterer digitale læringsressurser som institusjonene kan utnytte eller at de lager seg selv. På dette (begreps)grunnlag har lærere behov for tre kompetanser:

    • pedagogikk
    • teknologi
    • administrasjon

Men spørsmålet er jo:

HVEM lager de digitale læringsressursene som institusjonene skal benytte?

Disse “ressursene” er først og fremst digitale dynamiske fagtekster. De skrives, lages og redigeres av folk som behersker digitale sjangre og retoriske former som forener høyt faglig nivå med kommunikasjonsferdighet med dagens studenter. Det kreves faglitterær kompetanse.

Etter å ha holdt på med dette i noen to-år står det tydelig for meg at her er det et hull i departementets forestillingsverden. Det har både en teoretisk og – i særlig grad – en praktisk side.

Høyere utdanning er bygd på slike faglige tekster. De utgjør de akademiske bærbjelkene. De gjorde det da tekstene var kopiert for hånd, da de ble trykket på papir i masseopplag og når de nå lages, lagres, gjenfinnes og brukes digitalt.

Den overgripende ideen som uttrykker digitalisering av utdanningssystemet er den pågående omdanningen av det Gutenbergske univers. Dette er først og fremst et humanistisk perspektiv, selv om samfunnsfag (pedagogikk), ingeniørfag (teknikk) og økonomisk-administrative fag også spiller med.

Her er det nok ikke ildsjelene som er problemet, selv om en lett får dette inntrykk når en leser offentlige dokumenter om saken. Det er dessverre manglende kjennskap til universitetshistorie og til utdanningssystemet tekstlige grunnlag som nå synes å være den største utfordring.

Handlingsplanen 2019-21

Heldigvis har fornuftige folk konkretisert strategien til en (første) handlingsplan der særlig dette momentet må nevnes:

Her er det frihetsgrader som legitimerer at institusjonsdrevne initativer kan gå ut over den tekniske og pedagogisk-administrative forståelsesrammen. Spørsmålet er om lokal ledelse på de ulike UH-institusjonene vil skape rom for en faglitterær og dokumentfaglig forståelse av utfordringene.

Regjeringen jobber aktivt for å øke tilgang og bruk av smarte, digitale læremidler i skolen. Nå kan de som produserer digitale læremidler søke om tilskudd.

Aldri si aldri.

Legg igjen en kommentar