Smidig (“agile”) undervisning

Sammenstillingen av smidig (agile) og undervisning er konstruktiv. Det første kommer fra programvareutvikling der man gikk fra vannfallsmetoden med stort engasjement i å lage kravspesifikasjon og planer før selve programmeringen.

Tyngende transaksjonskostnader

Dette viste seg ofte å være en tungrodd og feiltynget prosess. Ved større oppgaver vokste bemanningen mens grenseproduktiviteten gikk ned. Det betyr at effekten av nok en programmerer ble mindre og mindre ettersom antallet vokste. Det skyldes at arbeidet er komplekst og kunnskapsintensivt. Transajsjonskostnadene med koordinering, analyse, rapportering, møter osv. gikk i taket. Som i et vanlig norsk universitet.

Smidige metoder går ut på å begynne tidlig med faktisk produksjon, – gjerne med en gang -, hyppig testing og rask korrigering.

  • Dette.er overført til organisasjonsteorien. Man opererer i små agile arbeidsgrupper som jobber etter prinsippene i aksjonslæring. 4-8 deltakere med variert kompetanse og sterk motivasjonen jobber sammen med stor vekt på de gode spørsmål til hverandre (framfor å ri kjepphester) og et ønske innenfra og fra institusjonsledelsen om at man lærer. (Selv om det går på bekostning av hestene.)

I et Twitter-innlegg tilpasser Simon McAllum smidig-begrepet til undervisning.

Smidig PISA-modell

Dette er også tilnærminggen til ledelse og til det redaksjonelle arbeid knyttet til hver enkelt tittel  i MOOCAHUSET slik det er beskrevet i PISA-modellen.

Arbeidet med å utvikle digitale læreverk bør være smidig med en voksende backlog av gode tekster innen ramma av åpne  publikasjoner som stadig utvikles og forbedres.

Se hele Twitter-tråden:

.

 

 

Legg igjen en kommentar