Kunnskapsorganisatorisk amatørisme?

De store profesjonsutdanningene i Norge står ved begynnelsen av en dyptgripende omlegging. Kjernen i dette vil være nasjonalt rettede og åpne digitale læreverk. Ofte vil vi nok ha både to og tre ulike titler om det samme.

Men ikke 40-50!


På veien vil man snuble seg gjennom andre tilnærminger. Det blir nå laget lokale, lukkede og – noen ganger – rent ut amatøristiske varianter. Det skjer fordi de ulike utdanningene ikke jobber organisert, samlet og strategisk på nasjonalt nivå. Hvert miljø takker ja til invitasjonen fra Canvas.  Man graver seg ned i sin løsning for egen klasse. Men enkeltvise løsninger for 1.005 emner i sykepleiefagene er vel litt teit?

Canvas fra Instructure spiller altså en rolle i dette. På engelsk kalles mekanismen for affordance , – altså hva systemet legger opp og inviterer til. Et velkjent eksempel er hotellnøkkelen med tungt lodd. Den inviterer gjesten til å legge seg igjen i resepsjonen framfor å putte nøkkelklumpen i lomma. Man jo ikke, men det er så enkelt ..

Canvas er godt egnet tiil studieadministrative formål. Det er uegnet til nasjonal faglitterær virksomhet og kunnskapsorganisering. Den dypere årsaken er den kommersielle karakteren. Aksjeselskapet Instructure må skaffe avkastning til sine investorer. Da må man binde kundene til seg slik at de fortsetter å betale lisens. Det skjer i et marked der det eksisterer reelt åpne løsninger. For å trekke til seg og holde på sine lisensbetalere, må Instructure ta hensyn til denne konkurransen og gi inntrykk av åpenhet. De må gradvis bygge opp betydelige switching costs, – det det vil koste å gå for en annen løsning. Dette blir suboptimalt., – og gradvis dyrere.

Høyere utdanning generelt, og som vi skal se på her med sykepleieutdanning, er strategisk bedre tjent med andre åpne løsninger. Det er i egen rett og som riset-bak-speilet overfor de kommersielle leverandørene.

Antall studieprogrammer

I Norge var det 57 distinkte studieprogrammer i sykepleie i 2018. 2/3 av disse var ved universitetene som vist nedenfor. (Data er fra Database for statistikk om høgere utdanning.)

Antall emner i sykepleie

I disse 57 programmene gis det 1.005 emner. De inngår i et totalt tilbud på 40.000 emner i Norge:

Her er det mye overlapp.

Ved OsloMet var det 3 bachelorutdanninger med 24, 23 og 16 emner ved studiestedene Pilestredet, Kjeller og Sanvika, – ca 20 emner i snitt. Vi må anta at de stort sett går ut på det samme. Vi har altså en nasjonal situasjon der disse emnene samlet sett repeteres med en faktor på 50 (1.000 = 20×50). Ett og samme emne finnes anslagsvis i så mange nasjonale varianter.

Dette er kostbart og ikke spesielt kvalitetsfremmende.

NTNU: 3 studiesteder + deltid

Ved NTNU tilbys det 4 studieprogrammer med deltid samt fulltid ved studiesteder i Trondheim, Ålesund og Gjøvik. Her var det 105 emner.

  • Deltid: 16 emner
  • 3-årig bachelor: 39 emner
  • 3-årig bachelor: 23 emner
  • 3-årig bachelor: 27 emner

Det må være rimelig å anta at NTNU nå vil forenkle og spare inn på vedlikehold og organisering av dette i et kunnskapsorganiserende perspektiv. Det tilsier utvikling av felles digitale læreverk. De skal være like tilgjengelige i Trondheim som i Ålesund og Gjøvik.

Da blir de vel det også i Drammen, Oslo og Tromsø?

Man trenger ikke være mye til spåmann for å slå fast at store utdanninger som sykepleie, lærerer- og ingeniør-utdanning nå står overfor en prosess med nasjonal konsolidering av det digitale lærestoffet. Her vil det altså enten utvikles et større antall halvgode varianter eller kun en håndfull kvalitetstitler om hvert tema.

Jeg mener at man bør unngå den kunnskapsorganisatoriske amatørisme som kan oppstå her. Det er bedre med publisering av nasjonalt rettede og åpne digitale læreverk. Ikke minst må de bli globalt synlige med enkel tilgang for alle.  Vi må utvikle gode mekanismer for etterprøving, kritikk og revisjon.

Her må universitetsbibliotekene på banen.

Tekst- og dokumentteori

Faglig digitalisering har fortsatt god nytte av “pedprat” og den ingeniørmessige tilnærming. Studieadministratorer har viktige administrative oppgaver. Men det er blitt for mye. Monopolet må brytes. Vi må nå gjøre plass for profesjonell kunnnskaps-organisering.

Det trengs mer av kunnskapsbasert praksis med støtte i digital tekst-, medie- og dokumentteori.

 

Legg igjen en kommentar