Digitale universitetsstudier: Hva er problemet?

Sint ung mann i Fjernsynsteateret 1971

Vi kan sammenlike det tradisjonelle universitetet og den voksende digitale varianten med forholdet som oppsto mellom klassisk teater og radio- og fjernsyns-teatrene eller med overgangen fra trykte til lydbøker.

Jo, – det er teknologiske endringer som man må lære seg.  Det er også mer krevende å forstå dynamikken og den underliggende logikk. Forestillingen skal fungere fra sofaen.

Men det vanskelige med teaterkunsten er ikke det tekniske scenerommet. Det er å lage godt teater. Ditto i bokbransjen: Det vanskelige er å skrive god litteratur. Samme perspektiv gjelder digitalisering av undervisningsstoffet.

Dette er blant årsakene til at det ble fattet et fornuftig vedtak om plassering av et nytt “Learning Lab” ved daværende HiOA. I referat fra møte om dette, heter det ..

.. I fase 2 skal Learning lab plasseres i LSB (Universitetsbiblioteket, min anmerkning) organisatorisk, og tjenesten skal også utvides. .. Planleggingsarbeidet .. bør startes umiddelbart med tanke på at det er tilrettelagt for Learning lab mot slutten av 2018.

Det hører med i historien at dette tiltaket, som ble kalt DigIn da det åpnet i studieadministrasjonen i februar 2018, i sin tid var inspirert av et tilsvarende Learning Lab ved BI. Det er nå lagt til BI-biblioteket. Nå skal  spørsmålet opp igjen ved OsloMet.

Akademisk digittalisering er ikke et administrativt, men et faglig og kulturelt fenomen. Det er en virksomhet som må ligge trygt (om ikke trykt) i fakultet, institutt og fagmiljø.

Støttehjul som DigIn 2018-?? og det tidligere Pedagogisk utviklingssenter 1998-2008 er fornuftige tiltak når vi snakker om brukerstøtte og veiledning i forhold til digitale behov hos 5% av de faglige tilsatte.

Nå er vi over i en ny fase der vi må konfigurere dette systemet for 75%-90% av UF-staben.

Det har seg slik: Like lite som en bankfunksjonær kan nekte å utvise profesjonelt engasjement for digitale banktjenester, vil en akademiker lykkes i arbeidet ved å dra beina etter seg. Dette er  systemtvang. Som akademiker må man lese, skrive, snakke og behandle forskningsdata. Nå skjer det digitalt. Oftere. Man må engasjere seg. Se for deg  stillingsannonsen:

Vi søker motvillig medarbeider som kun vil skrive for hånd, lese brev på papir og ellers bruke kritt på svart tavle m/svamp…

Kravet følger av den generelle digitale transformasjonen. Studentene må fungere digitalt. Da må lærere også. Et annet eksempel: Man kan godt tenke at man skal fylle bensin og skifte tennplugger når man søker jobb på bensinstasjon. I virkeligheten steker man boller. Den som nekter må etablere sin egen, men problemet skjerpes når bilparken blir elektrisk …

En alt-i-ett-løsning under studiadministrasjonen her betyr at vedkommende leder blir den faktiske toppleder. Det er vel ikke meningen?

I Bokskapet tror vi på utviklingen av en ny tekstlig sjanger i form av det vi kaller digitale læreverk. Den oppstår i overgangen fra muntlig forelesning til det at formidling skjer via faglitterære framstillinger i en helhet av skrift, stillbilde, video, podcast osv. Alt i digitale formater. Det skjer her en todeling som gjør at timene brukes til mer læringsfremmende aktiviteter.

Vi får gjenbruk av slike ressurser nasjonalt og internasjonalt. I bachelor sykepleie som i dag tilbys gjennom 57 programmer i Norge er det som regel 20-30 ulike faglige emner. Men det finnes altså 1.005 emnevarianter i nasjonen, – i snitt 40-50 varianter av ett og samme emne. Det står for fall.

Titlene skal være tiltalende, overbevisende, saklig kunnskapsformidlende og de skal fungere i kontekst, – også når læreverket justeres for bruk i både heltidsstudier og EVU.

Det er her voksende behov for klassifisering, kuratering, gjenfinning og samlingsutvikling. Alt dette hører til det klassiske bibliotekfaget KORG for kunnskapsorganisering.

EVU for universitetsansatte

Det vi nå trenger er etter- og videreutdanning i digitalt forfatterskap i den dype og ikke-tekniske betydningen av begrepet.  Læreverkene skal være nasjonalt og åpent tilgjengelige. Faglig digitalisering vil prege institusjonene. Det har da også OsloMet formulert som sin egen fornuftige strategi.

Her en videokommentar fra 2017:

Legg igjen en kommentar