Flixering av lærestoff – Gratis for brukerne

Vi er ikke lenger ferdigutdannet med et fagbrev eller en bachelorgrad i hånden. Vi trenger å gjøre endringer på mange områder for at flere skal få muligheten til å lære hele livet, sier kompetansepolitisk talsperson i Høyre og medlem av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Mathilde Tybring-Gjedde.

Dette rapporterer journalist Torkjell Trædal i Khrono 12.05 2019. Jeg skrev en kommentar til oppslaget. Det er gjengitt nedenfor.


Uten å gå inn på dette omfattende – og interessante – forslaget, er det ett spørsmål der terminologien må være mer faglig presis. Det gjelder ordet “kurs” som vekselvis brukes om tre ulike ting. På den ene siden henviser ordet til det faglige innhold, dvs. den faglitterære teksten.

Nær 1.600 installasjoner og 2.000 læreverk i Open edX. 60.000.000 brukere for EdX/OpenEdX.

Men det kan også referere til kursets organisering og praktiske design, – til kursplanen. Dette var første steg fra amerikanske MIT sin side. De la sine kursdesign åpent på nettet. I 2012 gikk dette ledende universitetet sammen med Harvard om å utvide til gratis fulltekst med skrift, video, interaktive spørsmål og modeller i ulike fag i EdX-systemet. EdX ble frigitt som Open Source (Open EdX) året etter. Senere har Kina (XuetangX), den arabiske verden (Edraak) og mange andre hengt seg på. 60 millioner studenter bruker nå EdX/ Open EdX.

For det tredje kan man mene en eller flere gjennomkjøringer av slike kursdesign. De forener studiet av faglitterære tekststykker med organisering i tid og rom som altså fylles av det å lese og skrive, lytte og betrakte, tale og samtale, øve og tenke gjennom. Det kan skje på samme sted, via nettet eller som kombinasjoner.

I forlengelsen av Høyre-forslaget kan vi f.eks. godt ha gratis faglitterært innhold som i de åpne og gratis læreverkene i Bokskapet på Open EdX ved OsloMet. Dette er altså noe annet enn betalingsordninger for å kunne delta i organisert veiledning, seminarer, eksamen ol.

Omvendt kan foreninger eller en vennekrets godt organisere gratis studiesirkler der deltakerne betaler over disk for de bøkene de diskuterer.

Vi må altså skille mellom et tekstlig innhold og studium som gjør seg nytte av det. Begrepsforrvirringen oppsto med MOOC-ene. Dette er ikke mer komplisert enn at MOOC-ene leveres åpent og gratis tilgjengelig for selvstudium også når det eventuelt tas betalt for andre tjenester.

Omlag 6.000 av de i alt 6.800 registrerte brukerne av Bokskapet fordeler seg på 7 digitale læreverk. Mest populært er stoff om  akademiske ferdigheter (Startpakka) og læreverk i anatomi og fysiologi som brukes over hele landet.

Tekstene blir digitale. Det er enkelt og tilnærmet kostnadsfritt å gjøre dem globalt tilgjengelig. Samtidig er arbeidet med å utvikle fagstoffet til syvende og sist dekket av skattemidler og studielån. Vi kan beregne årsomsetningen som i størrelsesorden 4-6.000 pr år og studenthode. Det må riktig nok justeres noe ned for kopiering og biblioteklån. Med sine 20.000 studenter er det altså opp mot 100 millioner årlig ved OsloMet.

Her er det gode kunnskapspolitiske, pedagogiske og studentøkonomiske begrunnelser for åpen og lisensfri tilgang.

Jeg mener at vi i Norge som hovedregel bør gjøre offentlig produsert faglig *innhold* gratis og åpent tilgjengelig. Det skal altså ikke lukkes inne bak betalingsmurer. Dette gjelder ikke bare forskningsresultatene (jfr Plan-S), men også digitalt lærestoff.

Offentlige og private aktører kan gjøre seg nytte av dette innholdet i sine organiserte studietilbud. Men hverken offentlige eller private studieleverandører kan da ta betalt for det. Alternativet er betydelige problemer med konkurransevridning og på sikt at høyere utdanning blir mer og mer markedsbasert.

Hva mener de andre partiene? Utfordringen her går særlig til Rødt, SV, Ap og Sp. Ved OsloMet gjelder det den forestående digitalisering av de 50.000 tekststykkene som det vises til i de 1.600 pensumlistene som Universitetsbiblioteket nå har ferdig digitalisert.

Det bør være i nasjonal fellesinteresse å gjøre det faglige tekstuniverset åpent og fritt tilgjengelig.

Vi bør fremme samarbeid mellom miljøer ved flere universitet om å lage hele digitale læreverk for alle.

Legg igjen en kommentar