Læring, ikke studenten, i sentrum.

Jeg er sterkt enig når kandidat som fag- og læringsmiljøansvarlige i Norsk Studentunion, Julie Størholdt Iversen setter fokus på læring i Khono 2.4.19. Jeg er også enig i at det er langt flere faktorer enn det fysiske miljøet som bidrar til det. UH-sektoren er selvsagt på ville veier om man tror at kvalitetsheving følger av fokus på studenten som isolert individ.

Mange faktorer bidrar til læring som f.eks. hyggelig kantine med god og billig mat, treningshaller, meditiasjonsrom, teatergrupper osv. Dette er blitt en hovedtrend i USA der institusjonene konkurrerer ved å tilby ikke-akademiske goder for å trekke til seg betalende studenter. Disse er ikke det *viktigste* for god læring, men kanskje for å få inn studiepengene.

Derfor er jeg også enig med Størholdt Iversen når hun retter oppmerksomheten mot det digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale læringsmiljøet. Men jeg vil gjerne at vi skjerper debatten om dette.

Etter mitt syn må vi avvise fokuset på studenten i sentrum. Det er en individualistisk tanke og legger veien åpen for det neo-liberalistiske studenten som utdanningskonsument.

Vi skal ha bredt utsyn over helheten i det å være student, men fokusere på og forbedre det *viktigste*. Det finner vi i de læringsorienterte primærrelasjonene. Dette gjelder forholdet *mellom* student og lærer i sosiologisk rolle-forstand. I praksis er det snakk om forholdet mellom flertallsformene studenter og lærere, men også studentene seg i mellom – og faktisk også lærerne seg i mellom. Det er et problem for god læring at lærerrollen er så individfokusert som den er i dag.

I en “digital tid” gjelder dette særlig samspillet mellom lærer og student på den ene siden og kunnskapen slik den manifesterer seg og representeres som lærestoff, – tekster, lærebøker, artikler osv., – i digitale formater.

Det er og skal være et intimt forhold mellom studenten og den kunnskapen hen tilegener seg. Vi må også ta til oss at det er et minst like viktig og intimt forhold mellom læreren og den kunnskapen lærer formidler. Det er dette som ligger i hjertet av undervisning og veiledning.

Tekstenens digitalisering spiller seg ut i det interpersonlige forholdet mellom student og lærer. Dette handler i mindre grad om digitale pedagogiske verktøy eller digital studieadministrasjon, selv om også dette selvsagt hører med. Det handler om faglighetens vilkår, for å si det litt styltete.

Det er de tre dimensjonene lærer-student, student-lærestoff og lærer-lærestoff som samlet sett – og hver for seg – må ha særlig fokus for utdanningsinstitusjonene.

Legg igjen en kommentar